Redigerer Ulefoss (avsnitt)

==Historie==

===  Et industrisamfunn ===
[[Fil:August Cappelen - Foss i nedre Telemark.jpg|thumb|Foss i nedre Telemark<br />''Maleri av [[August Cappelen]]'']]
[[fil:Fensfeltet 01.jpg|thumb|Detaljkart av [[Fensfeltet]] med bergartene angitt. Søve gruver er tegnet inn som svart sirkel.]]

Ulefoss er et av Norges eldste industrisamfunn, med en av Nordens eldste industribedrifter, [[Ulefos Jernværk|Ulefos Jærnverk]], lokalisert ved Eidselvas utløp i [[Norsjø]]. Rettighetene til vannkraften fra Ulefossen er delt mellom de to familiene som har vært dominerende i tettstedets historie, [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] og [[Aall]]. Vannkraften var, sammen med mulighetene for å fløte tømmer og frakte varer langs [[Bandak]]vassdraget (Telemarkskanalen), utgangspunktet for den tidlige industrialiseringen i området. På 1500-tallet var det [[oppgangssag]]ene, drevet av kraft fra et vannhjul, som muliggjorde foredling av massivt tømmer til blant annet byggmaterialer. På [[1600-tallet]] startet også utvinningen av jernmalm fra det vulkanske [[Fensfeltet]] noen kilomenter lenger sør. Dermed var grunnlaget for [[Ulefos Jernværk|Ulefos Jærnverk]] (tidl. Holden Jærnverk) lagt. Ulefos Jernværk ble etablert så tidlig som i 1657, men sagbrukene på begge sider av elven, drevet på basis av privilegier gitt av danskekongen, har en historie helt tilbake til 1500-tallet. Jærnveket har hatt en rekke ulike eiere, bl.a. slekten [[Løvenskiold]], som satt som eiere i perioden 1726–1833. Verket og eiendommene ble i [[1835]] kjøpt av Diderik [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] fra Skien og har siden vært eid av hans etterkommere i familien Cappelen

[[Fil:Kumlokk_Kristiansand.png|thumb|left|200 px|[[Kumlokk]] fra Ulefos. ''(Foto: Kjetil Lenes)'']] 
Det mineralrike [[Fensfeltet]], få kilometer fra Ulefossen, skaffet malm til jernverket. Også gruvedriften her ble, i merkantilistisk tradisjon, drevet på basis av privilegier fra Kronen. I den tidlige fasen ble produksjonen av jern gjennomført ved hjelp av trekull, produsert blant annet av de lokale bøndene. Senere ble energien fra fossen utnyttet, først til produksjonen av jern så til smelteprosessen. Familien Cappelen eier i dag Ulefos Jernværk (siden 1835), i tillegg til kraftverkene [[Ulefoss kraftverk|Ulefoss]] og [[Vrangfoss kraftverk|Vrangfoss]] og store skogeiendommer.<ref>Skjold, Dag Ove: Ulefos Jernværk. 1657–2007, Telemark, 2007</ref> Familien Aall sitter også på skogeiendommer, og drev frem til 1960-tallet storstilt verkstedsindustri på det som kalles Sagsiden av Ulefossen. Restene av denne verkstedsindustrien ble spredt på andre eiere og deler av den omfattende dørproduksjonen videreføres i dag av Ulefos Brug (tidligere [[Aall-Ulefos Brug]]). I tillegg holder karosserifabrikken Istrail Ulefoss AS (tidligere Ulefoss Karosserifabrikk) til i Aall-Ulefos’ gamle verkstedslokaler.

Krisen som rammet Aall-Ulefos på 1960-tallet, kan sies å ha vært både prematur og samtidig i forhold til krisen som rammet verft- og verkstedsindustriene i Norge på slutten av 1960- og særlig på 1970-tallet, og som blant annet førte til en omlegging av den direkte intervensjonalistiske industripolitikken [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]] hadde ført etter krigen. Denne formen for industripolitikk fikk et skudd for baugen med konkursene i [[Tandbergs Radiofabrikk|Tandberg Radio]] og krisen i Rekstenrederiet (jfr. [[Hilmar Reksten]]). Det er imidlertid forsket lite på krisen som rammet Aall-Ulefos på 1960-tallet.<ref>Furre, Berge: Vårt hundreår: Norsk historie 1905–1990, Oslo, 1993</ref>

=== Gruvedriften på Ulefoss ===
I perioden fra [[1650]] til [[1929]] ble det utvunnet jernholdig [[dolomitt]] til Ulefos Jernværk i Fensfeltet. Nedleggelsen av gruvedriften i 1929 utløste en langvarig krise i ulefossamfunnet, og et stort antall gruvearbeidere ble stående uten arbeid. I en periode fra 1953 til 1965 ble det brutt [[søvitt]] og [[dolomitt]] i [[Søve gruver]] for utvinning av [[grunnstoff]]et [[niob]] ved [[Norsk Hydro]] på [[Herøya]]. Under [[andre verdenskrig]] hadde den tyske okkupasjonsmakten startet opp med gruvedrift i Søvefeltet, rett ved Ulefoss og de gamle malmgruvene i [[Fensfeltet]] (Søve gruver). Målet var å utvinne niob til [[legering]] i Tysklands terrorraketter [[V1]]- og [[V2]]. Over 200 mann hadde sitt arbeid i og rundt gruvene ved fredslutningen i [[1945]].<ref>Gerhard Hedlund: NIOB – Romfartsmetallet fra Ulefoss, Skien 1995.</ref> Utvinningen av niob kom likevel ikke i ordinær drift i løpet av krigen.<ref>Gerhard Hedlund: NIOB – Romfartsmetallet fra Ulefoss, Skien [[1995]].</ref> Og i [[1947]] ble driften avviklet og anleggene revet. Ny driftet startet opp fra [[1951]]. Det statseide Norsk Bergverk A/S holdt driften gående frem til [[1965]].<ref>VG 05.05.1953 S. 5: "Mange interesserte i vår krigsviktige niob"</ref> Denne gangen var det den amerikanske romfartsindustrien som etterspurte niob. Driften baserte seg da også på en avtale med USA der prisen på niob ble fastsatt lang over markedsnivå frem til [[1957]].<ref>VG, 14.11.1963, side 7</ref> Bakgrunnen for dette var amerikanernes ønske om å bygge opp store lagre av potensielle og antatt verdifulle mineraler.<ref>VG, 15.08.1955, side 8</ref> Etter hvert som lagrene ble fylt opp, og andre produksjonsanlegg utvidet sin drift, falt prisen på metallet utover på 1950-tallet. Prisen på niob dumpet i 1963 og utløste følgelig avviklingen av Norsk Bergverks drift i 1965 og en ny krise i gruvesamfunnet på Ulefoss. Mer enn hundre mann mistet arbeidet i perioden fra 1963 til 1965. Ved nedleggelsen i 1965 stod 40 mann uten jobb.<ref>VG 30.03.1965 S. 5: "Styret foreslår full stans ved Søve Gruver snarest"</ref><ref>VG, 13.08.1965, s. 3</ref> I dag eies rettighetene til drift i de gamle gruvefeltene hovedsakelig av familien Cappelen og [[Søve videregående skole]].

===Thoriumforekomst på Ulefoss===
Det radioaktive grunnstoffet [[thorium]] finnes i [[Fensfeltet]] utenfor Ulefoss.<ref>www.dagbladet.no/nyheter/2006/04/24/464347.html; {{kilde www |url=http://www.forskning.no/artikler/2007/februar/1170335473.8 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-11-24 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071010063718/http://www.forskning.no/Artikler/2007/februar/1170335473.8 |arkivdato=2007-10-10 }}</ref> Ulike næringsinteresser har kommet på banen og [[muting|mutet]] områder der det antas å være thorium-forekomster. Bakgrunnen for den økte interessen er kjennskapen til ny teknologi som på sikt kan gjøre det mulig å benytte thorium i fremstillingen av renere former for [[kjernekraft|atomkraft]]. Teknologien er i dag bare tilgjengelig på et teorietisk plan, og [[Jens Stoltenbergs andre regjering|regjeringen Stoltenberg]] vedtok å ikke utrede mulighetene for satsing på thoriumsenergi i Norge.<ref>{{kilde www |url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/tema/fornybar-energi/Thorium-utvalget.html?id=468376 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-11-24 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20091102153530/http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/tema/fornybar-energi/thorium-utvalget.html?id=468376 |arkivdato=2009-11-02 }}</ref>