Redigerer Uføretrygd (avsnitt)

== Statistikk og historikk ==
«'''Uføreytelse'''» er en fellesbetegnelse for (tidligere) tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon. «'''Uførestønad'''» ble foreslått som navn på ny uførepensjon fra folketrygden.<ref>NOU 2007: 4 ''Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre'' kap. 12.6.</ref> I [[Lovforslag|Prop. 130 L]] (2010–2011) ''Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)'' er det foreslått at ytelsen skal hete uføretrygd.

I desember 1951 ble betegnelsen «'''uførhetstrygd'''» brukt da [[Bergen kommune]] vedtok å senke aldersgrensen for slik trygd fra 64 til 15 år. Dette ble antatt å ville øke antallet «uførhetstrygdede» med rundt 900 personer, «''mer enn en fordobling av antallet''».<ref>Mappe 3275/1951, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref>

Siden uførepensjon ble innført i 1961, er{{når}} omtrent 1,1 millioner personer innvilget ytelsen.<ref>«Uføretrygden runder 50» i MEMU nr. 1/2011 på side 4–5.</ref> I 2005 ble det brukt nesten 49 milliarder til uføretrygd, økt til 61 milliarder i 2013.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/Antall-uforetrygdede-oker-kraftig-7014085.html «Antall uføretrygdede øker kraftig»,] ''[[Aftenposten]]'' 11. oktober 2012</ref> I august 2023 var det 365 600 uføretrygdede, en nedgang på 900 personer fra måneden før (-0,2 %). 10,4 % av befolkningen i alderen 18-67 år var dermed uføretrygdet.<ref>[https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/aap-nedsatt-arbeidsevne-og-uforetrygd-statistikk/uforetrygd/uforetrygd-ma%CC%8Anedsstatistikk_kap Navs månedsstatistikk, besøkt i september 2023]</ref>

Også private forsikringer og pensjonsordninger kan gi ytelser ved uførhet. Disse kan inneholde alt fra premiefritak ved langtidssykdom til ytelser som kommer i tillegg til NAVs utbetalinger, avhengig av avtale. Ifølge [[OECD]] er Norge blant de land med flest uføretrygdede relativt i forhold til befolkning.<ref>«Mens det gjennomsnittlige OECD-land bruker 1,9 prosent av bruttonasjonalprodukt på syke og uføre, bruker vi 4,8 prosent.», fra artikkelen «En ubehagelig sannhet» i avisen ''[[Dagens Næringsliv]]'', lørdag 27. november 2010.</ref>