Redigerer Ubaldo Calabresi (avsnitt)

===Pavelig nuntius, erkebiskop===
'''Sudan og Rødehavsregionen:''' Den 3. juli 1969 ble han utnevnt til [[titulærbiskop]] av ''Fundi'' og [[apostolisk delegat]] til Rødehavsregionen.<ref>{{cite book | pages= 552, 744| url = https://www.vatican.va/archive/aas/documents/AAS-61-1969-ocr.pdf | date = 1969 | volume = LXI | title = Acta Apostolicae Sedis | access-date = 25. desember 2019 }}</ref> Han ble bispeviet den 28. september 1969 av Vatikanets statssekretær Kardinal [[Jean-Marie Villot]]. Foruten  Sudan hadde han ansvar i forhold til nabolandene, inkludert i det enorme territoriet som kalles Rødehavsregionen, også territoriene på [[den arabiske halvøy]], områder der han oppnådde oppføring av kirker for kristne og et hus for ordenssøstre av [[Moder Teresa av Calcutta]]s kongregasjon. I Somalia forhandlet han for å redusere effekten av den ensidige beslutning fra president [[Siad Barre]]s regjering om å konfiskere alle skoler som opererte i territoriet. [[Djibouti|Det franske Afar- og Issa-territorium]] var midt i kamp for uavhengighet, noe som ble innrømmet av Frankrike i 1977; Msgr. Calabresi brakte pave Paul VIs autograferte budskap til presidenten [[Hassan Gouled Aptidon]] av den nye staten - Djibouti.

'''Venezuela:''' Han ble utnevnt til [[apostolisk nuntius]] til [[Venezuela]] den 5. januar 1978.<ref>{{cite book | page= 141 | url = https://www.vatican.va/archive/aas/documents/AAS-70-1978-ocr.pdf | date = 1978 | volume = LXX | title = Acta Apostolicae Sedis | access-date = 25. desember 2019 }}</ref> I denne perioden var han til stede i [[Bogotà]] for å delta i forhandlingene om løslatelse av noen fremstående gisler, inkludert den apostoliske nuntius til Colombia, [[Angelo Acerbi]].

'''Argentina:''' Han ble utnevnt til apostolisk nuntius til [[Argentina]] i 1981. Han overleverte sine akkreditiver til statsoverhodet [[Jorge Rafael Videla]], som kort etter ble etterfulgt av general [[Roberto Eduardo Viola]]. Allerede i slutten av desember ble Viola erstattet av militærjuntaen med general [[Leopoldo Galtieri]], som i 1982 beordret okkupasjonen av Falkland-Malvinas-øyene, annektert i 1833 av Storbritannia. Ved denne anledningen organiserte han pave [[Johannes Paul II]] første besøk til Argentina.

Den 27. juni 1992 var han medkonsekrator da fader Jorge Mario Bergoglio, den senere [[pave Frans]], ble bispeviet.<ref>{{cite web|title=Bergoglio, Jorge Mario|url=http://www.aica.org/guia-s-T2Jpc3Bvcw==-91|work=Breve biografía de obispos|publisher=La Agencia Informativa Católica Argentina|language=es|accessdate=15. mars 2013|archive-date=2016-03-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20160312140844/http://www.aica.org/guia-s-T2Jpc3Bvcw==-91|url-status=yes}}</ref> Han var deltaker ved den vellykkede pavelige megling mellom Argentina og [[Chile]] vedrørende [[Beaglekonflikten]].<ref name=nacion/>

Han ble pensjonist den 4. mars 2000. Han led av [[Parkinsons sykdom]] og døde i Roma 14. juni 2004.<ref>{{cite news|title=Falleció Mons. Ubaldo Calabresi, ex Nuncio en Argentina|url=http://www.aciprensa.com/noticias/fallecio-mons-ubaldo-calabresi-ex-nuncio-en-argentina/|accessdate=18. mars 2013|newspaper=Aci Prensa|date=15. juni 2004}}</ref>