Redigerer USAs president (avsnitt)

=== «Keiserlig presidentskap» ===
[[Fil:John F. Kennedy, White House color photo portrait.jpg|thumb|Det offisielle foto av John F. Kennedy i Det ovale kontor, 11. juli 1963.]]
[[Fil:Ronald Reagan 1981 presidential portrait.jpg|thumb|Det offisielle foto av Ronald Reagan, 1981]]
«Keiserlig presidentskap» er et begrep som benyttes på USA moderne presidentskap. Det ble gjort populært på 1960-tallet fra tittelen på en bok fra 1973 av historikeren Arthur M. Schlesinger, Jr. som skrev ''The Imperial Presidency'' for å adressere to bekymringer: at presidentskapet var ukontrollert og at det hadde gått utover sine konstitusjonelle begrensninger.<ref> Schlesinger, Arthur M., Jr. (1973): [https://archive.org/details/imperialpresiden00schl ''The Imperial Presidency''], Frank and Virginia Williams Collection of Lincolniana (Mississippi State University. Libraries). Boston: Houghton Mifflin. s. x. ISBN 0395177138. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/704887 704887].</ref>

Da [[Franklin D. Roosevelt]] ble president i 1932 førte det til ytterlige mot hva hisorikere siden har beskrevet som «keiserlig presidentskap». Begrepet er blitt benyttes på USA moderne presidentskap. Det stammer fra tittelen på en bok fra 1973 av historikeren Arthur M. Schlesinger, Jr. som skrev ''The Imperial Presidency'' for å adressere to bekymringer: at presidentskapet var ukontrollert og at det hadde gått utover sine konstitusjonelle begrensninger.<ref> Schlesinger, Arthur M., Jr. (1973): [https://archive.org/details/imperialpresiden00schl ''The Imperial Presidency''], Frank and Virginia Williams Collection of Lincolniana (Mississippi State University. Libraries). Boston: Houghton Mifflin. s. x. ISBN 0395177138. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/704887 704887].</ref> Støttet av en enorm demokratisk majoritet i Kongressen og offentlig support for betydelige endringer, økte Roosevelts reformpolitikk, kalt [[New Deal]], økte den føderale regjeringen dramatisk i størrelse og utstrekning, inkludert flere utøvende myndigheter.<ref>Yoo, John (14. februar 2018): [https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3123894 «Franklin Roosevelt and Presidential Power»], ''Chapman Law Review''. '''21''' (1): 205, s. 211–212 SSRN 3123894.</ref> Den tradisjonelle lille staben til presidenten ble sterkt utvidet med [[Executive Office of the President]] (presidentens kanselli og består av hans nærmeste stab og politiske rådgivere, og husholdet i Det hvite hus, presidentens embetsbolig) i 1939. Ingen av dem krevde Senatets bekreftelse.<ref>Yoo, John (14. februar 2018): «Franklin Roosevelt and Presidential Power», s. 229–231</ref> Roosevelts enestående gjenvalg til en tredje og fjerde periode, USAs seier i [[den andre verdenskrig]], og nasjonens hurtigvoksende økonomi, bidro alle til å etablere kontoret som en posisjon for globalt lederskap.<ref>Yoo, John (14. februar 2018): «Franklin Roosevelt and Presidential Power», s. 269</ref> Hans etterfølgere, [[Harry Truman]] og [[Dwight D. Eisenhower]], ble begge gjenvalgte da [[den kalde krigen]] førte til at den amerikanske presidenten ble sett på som «lederen av den frie verden»,<ref>Tierney, Dominic (24. januar 2017): [https://www.theatlantic.com/international/archive/2017/01/trump-free-world-leader/514232/ «What Does It Mean That Trump Is 'Leader of the Free World'?»], ''The Atlantic''</ref> mens [[John F. Kennedy]] var en ungdommelig og populær leder som dro fordel av framveksten av fjernsynets betydning på 1960-tallet.<ref>Eschner, Kat (14. november 2017): [https://www.smithsonianmag.com/smart-news/what-jfk-had-say-about-tv-politics-180967172/ «A Year Before His Presidential Debate, JFK Foresaw How TV Would Change Politics»], ''Smithsonian Magazine''</ref><ref> Simon, Ron (29. mai 2017): [https://www.smithsonianmag.com/smart-news/what-jfk-had-say-about-tv-politics-180967172/ «See How JFK Created a Presidency for the Television Age»], ''Time''.</ref>

Etter at [[Lyndon B. Johnson]] mistet folkelig støtte grunnet [[Vietnamkrigen]] og [[Richard Nixon]]s presidentskap kollapset grunnet [[Watergate-skandalen]], vedtok Kongressen en rekke av reformer med den hensikt å sikre seg selv.<ref>Wallach, Philip (26. april 2018): [https://www.legbranch.org/2018-4-25-when-congress-won-the-american-peoples-respect-watergate/ «When Congress won the American people's respect: Watergate»], ''LegBranch.org''.</ref><ref> Berger, Sam; Tausanovitch, Alex (30. juli 2018): [https://www.americanprogress.org/issues/democracy/reports/2018/07/30/454058/lessons-from-watergate/ «Lessons From Watergate»], ''Center for American Progress''.</ref> Disse omfattet Loven om krigsmakter, War Powers Resolution, som utspilte seg grunnet Nixons veto i 1973,<ref>87 Stat. [http://legislink.org/us/stat-87-555 555], 559–560.</ref><ref> Madden, Richard (8. november 1973): [https://www.nytimes.com/1973/11/08/archives/house-and-senate-override-veto-by-nixon-on-curb-of-war-powers.html "House and Senate Override Veto by Nixon on Curb of War Powers; Backers of Bill Win 3-Year Fight"], ''The New York Times''</ref> og andre lover som søkte å styrke Kongressens posisjon.<ref>Glass, Andrew (12. juli 2017): [https://www.politico.com/story/2017/07/12/budget-and-impoundment-control-act-becomes-law-july-12-1974-240372 «Budget and Impoundment Control Act becomes law, July 12, 1974»], ''Politico''</ref> Ved 1976 innrømmet [[Gerald Ford]] at «den historiske pendel» hadde svingt mot Kongressen, fremmet muligheten av et «nedbrytende» erosjon av hans evne til å styre.<ref>Shabecoff, Philip (28. mars 1976): [https://www.nytimes.com/1976/03/28/archives/presidency-is-found-weaker-under-ford-curbs-on-exerting-power-seen.html «Presidency Is Found Weaker Under Ford»], ''The New York Times''</ref> Både Ford og hans etterfølger [[Jimmy Carter]] mislyktes å bli gjenvalgt. Den tidligere skuespilleren [[Ronald Reagan]] dro fordel av sitt talent som en kommunistdiktator for endre den amerikanske politikk vekk fra en sosial politikk i ånd med New Deal til en langt mer konservativ ideologi.<ref> Edwards, Lee (5. februar 2018): [https://www.heritage.org/conservatism/commentary/what-made-reagan-truly-great-communicator «What Made Reagan a Truly Great Communicator»], ''The Heritage Foundation''.</ref><ref> Brands, H. W.: [https://historynewsnetwork.org/article/159389 «What Reagan Learned from FDR»], ''History News Network''.</ref> Hans visepresident [[George H. W. Bush]] ble den første visepresident siden 1836 som ble direkte valgt til president.<ref>Schmuhl, Robert (26. april 1992): [https://www.chicagotribune.com/news/ct-xpm-1992-04-26-9202070024-story.html "Bush Enjoyed the Martin Van Buren Comparisons in '88; He Won't"], ''Chicago Tribune''</ref>

Den den kalde krigen ebbet og USA ble verdens ubestridte ledende nasjon,<ref>Sorensen, Theodore (høsten 1992): [https://www.foreignaffairs.com/articles/1992-09-01/americas-first-post-cold-war-president «America's First Post-Cold War President»], ''Foreign Affairs''. '''71''' (4): 13–30. doi:[https://doi.org/10.2307%2F20045307 10.2307/20045307]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/20045307 20045307]</ref> [[Bill Clinton]], [[George W. Bush]], og [[Barack Obama]] tjente hver to perioder som president. I mellomtiden hadde Kongressen og nasjonen blitt gradvis mer politisk polarisert, særlig som følge av at republikanerne i 1994 kontrollerte [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] for første gang på 40 år og framveksten av rutinemessing anvendelse av [[filibuster]]taktikk i Senatet.<ref>Barber, Michael; McCarty, Nolan (2013): [https://www.apsanet.org/portals/54/Files/Task%20Force%20Reports/Chapter2Mansbridge.pdf «Causes and Consequences of Polarization»], ''American Political Science Association Task Force on Negotiating Agreement in Politics report'', s. 19–20, 37–38.</ref> De seneste presidentene har således fokusert på presidentens dekret (executive order), føderale reguleringer og juridiske utnevnelser for virkeliggjøre betydelig politiske endringer på bekostning av lovgivning og Kongressens makt.<ref>Rudalevige, Andrew (1. april 2014): [https://www.degruyter.com/view/journals/for/12/1/article-p29.xml «The Letter of the Law: Administrative Discretion and Obama's Domestic Unilateralism»], ''The Forum''. '''12''' (1): 29–59. doi:[https://doi.org/10.1515%2Ffor-2014-0023 10.1515/for-2014-0023]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:145237493 145237493]</ref> De siste presidentvalgene har reflektert denne pågående polariseringen hvor ingen kandidat med unntak av Obama i 2008 som vant med mer enn fem prosent av folkets stemmer og hvor to, George W. Bush og [[Donald Trump]], ikke fikk flertall av folkets stemmer, men vant i [[Valgkollegium]] og tapte folkets stemmer. Både Clinton og Trump ble anklaget i [[Riksrett]] av Representantenes hus kontrollert av opposisjonspartiet, men det synes ikke å ha fått langvarig effekt blant deres egne velgere.<ref>DeSilver, Drew (3. oktober 2019): [https://www.pewresearch.org/fact-tank/2019/10/03/clintons-impeachment-barely-dented-his-public-support-and-it-turned-off-many-americans/ "Clinton's impeachment barely dented his public support, and it turned off many Americans"], ''Pew Research Center''.</ref><ref> Olsen, Henry (6. januar 2020): [https://www.washingtonpost.com/opinions/2020/01/06/trumps-approval-rating-has-already-recovered-its-impeachment-slump/ «Trump's approval rating has already recovered from its impeachment slump»], ''The Washington Post''</ref>