Redigerer Typografstreiken 1889 (avsnitt)

== Konflikten ==
Den 2. mars løp typografenes oppsigelse ut og konflikten startet med 160 typografer i konflikt. 8 trykkerier som sysselsatte rundt halvparten av foreningens medlemmer hadde midlertidig godkjent tariffen og var ikke omfattet av streiken.

De streikerammede arbeidsgiverne søkte straks å få tak i streikebrytere. «Offentliggjørelse av streikebryternes navn ble et viktig kampmiddel. En slik navneliste som står i 'Typografiske Meddelelser' for 25. mai omfattet 44 navn. Konflikten hadde da vart ikke langt fra tre måneder. Av disse navn var 8 tidligere foreningsmedlemmer, alt i alt var det 12 fra Kristiania. Etter så langvarig kamp var dette et meget respektabelt vitnesbyrd om utholdenhet og samhold. Også solidariteten fra grannelandene var respektabel: principalene hadde bare fått tak i 9 dansker og 4 svensker. Men så blir det tilbake en gruppe på 19 som er den største gruppen. De var lokket til hovedstaden fra andre steder. Det var med denne rekruttering man fikk det virkelig store streikebryterproblem.»<ref> Hegna side 131 til 132</ref>

Det ble også overført arbeid til utenlandske trykkerier, flytting av produksjonen av ''Stortingstidende'' til Bianco Luno i København vakte stor oppsikt og ble hurtig stoppet.

Streiken ble av foreningen finansiert på flere måter, for det første var det på forhånd opparbeidet et betydelig streikefond, videre ble de typografene som var i arbeid ilagt en ekstrakontingent på opptil 20% og endelig ble det gitt støtte fra fagforeninger i inn- og utland.

Konflikten kostet foreningen ca 50 000 kroner, i hovedsak til streikebidrag. Den største inntektsposten, ca 27 000 kroner kom som bilag fra utlandet, over 14 000 kroner kom fra ekstrakontingent og snaut 2 500 kroner fra andre typografiske foreninger i Norge.