Redigerer Tycho Brahe (avsnitt)

=== Nøyaktige og systematiske observasjoner ===
Moderne posisjons- og observasjonsastronomi sprang direkte ut av innsatsen hans. Han er kjent for å ha gjort de mest presise astronomiske observasjonene før [[teleskop]]et ble oppfunnet. Mens tidligere astronomer hadde vært i stand til å gjøre observasjoner med en nøyaktighet på 10-15 bueminutter, hadde Brahes observasjoner en nøyaktighet i størrelsesorden 1 bueminutt (1 bueminutt = 1/60 grad).<ref>Linton (2004), s. 157.</ref> Som måleinstrument brukte han en kvadrant (se illustrasjon).

Mye av astronomien fra grekerne og fra middelalderen bygde på observasjoner gjort av [[Babylonia|babylonerne]], og selv [[Nikolaus Kopernikus]] utførte bare få og unøyaktige observasjoner.<ref>Strømholm (1984), s. 65.</ref> Brahe stolte ikke på disse tidligere observasjonene. Tidligere skulle astronomiske teorier bygge på både gamle og nye observasjoner, med Brahe kom et brudd med dette.

Han var også den første i moderne tid som utførte systematiske observasjoner. Han skrev observasjonene ned og samlet slik store mengder rådata. Han akkumulerte dermed en skatt av kunnskap som la grunnlaget for moderne astronomi.

Hans observasjoner resulterte i en stor stjernekatalog, den første som var uavhengig av Ptolemaios. Målingene av planetenes posisjoner over en årrekke gjorde det mulig for den tyske astronomen og matematikeren [[Johannes Kepler]] (1571–1630), som var Brahes assistent, å utarbeide sine lover for planetenes bevegelse («[[Keplers lover]]»).

[[Fil:Tychonian system.svg|thumb|Brahes geoheliosentriske modell, et verdensbilde som var både jordsentrert ([[geosentrisk]]) og solsentrert ([[heliosentrisk]]).]]
[[File:Naboth Capella.JPG|thumb|Brahe var ikke førstemann ut med en geo-heliosentrisk modell; her [[Valentin Naboth]]s tegning (1573) av [[Martianus Capella]]s astronomske modell fra 400-tallet.]]