Redigerer Tvangsarbeid (avsnitt)

== Forbedringsanstalter ==
På slutten av 1500-tallet anla man [[tukthus]] og forbedringsanstalter i [[Europa]]. Da arbeidsanstalten i 1605 ble opprettet i [[Farvergade]] i [[København]], tenkte kongen på voksne av begge kjønn «''som omløber at tigge og trygle og ikke med deres hænders arbejde vil fortjene deres føde''». Det utviklet seg til bortimot klappjakt på [[løsgjengeri|løsgjengere]] med tanke på å utnytte [[arbeidskraft]]en deres. Ved oppsamlingen ble det medtatt en del hjemløse barn, og da barn viste seg mye mer motivert for håndverksarbeid enn voksne, gikk det jevnlig ut påbud til by og land om å fange inn fattige barn uten skoleplass eller arbeid, og sende dem til København.<ref>Jan Møller: ''Borger i Christian 4.'s København'' (s. 111), forlaget Sesam, Viborg 1988, ISBN 87-7324-641-7</ref> Fra 1735 omtales en arbeidsanstalt for de innsatte i [[slaveri]]et på [[Bergenhus festning]]. De ble satt til å arbeide ute i byen, iblant også utleid til private borgere.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424495 «Bergenhus festnings straffeanstalt», ''Bergen byleksikon]</ref> 

Også [[omstreifere|omreisende]] menneskegrupper som [[skandinaviske romanifolk]], [[sigøynere]] og [[romanifolket|romanifolk]] ble sendt til arbeidskolonier for å omdanne dem til nyttige medlemmer av samfunnet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/enevelde/1240-tatere-romanifolk-en-folkegruppe-med-lange-rotter-.html|tittel=Tatere/romanifolk – en folkegruppe med lange røtter i Norge}}</ref>