Redigerer
Trojanerinnene
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Handling == Dramaet følger skjebnen til kvinnene fra Troja etter at byen er lagt i ruiner av grekerne og mennene er drept. Kvinnene og barna skal tas med til Hellas som slaver. Innledningen er imidlertid en diskusjon mellom gudene Poseidon og Athene om hvordan grekerne skal straffes for å ha krenket Athenes tempel. Poseidon har støttet trojanerne, mens Athene har støttet grekerne i krigen. Under stormingen har grekeren [[Ajax den mindre]] voldtatt kongsdatteren Kassandra ved alteret i Athenes tempel. Athene ber Poseidon om å senke flåten ved å sende uvær på dem under tilbakereisen. Dette temaet behandles ikke senere i dramaet, men forfatteren gir oss gjennom dette et forvarsel om seierherrenes skjebne før han forteller den tapende partens historie. Hekabe fremfører en lang klagesang over sin og trojanernes tragedie. Grekernes herold, Talthybios, ankommer og forteller hva som blir kvinnenes skjebne: Kassandra skal bli Agamemnons konkubine, Andromakhe skal bli konkubine hos [[Akilles]]’ sønn [[Neoptolemos]], datteren Polyxena skal bli «vakt» ved Akilles’ grav (- med dette menes at hun skal ofres på Akilles’ likbål), og Hekabe selv skal bli slavinne hos krigshelten [[Odyssevs]]. Andromakhes mindreårige sønn Astyanax skal drepes fordi han kan komme til å bli en potensiell samlingsfigur for fienden, og vil ønske å hevne sin far Hektor. På slutten av stykket kommer Talthybios med liket av Astyanax på Hektors skjold. Andromakhe skal ha ønsket å gravlegge ham selv, men hun har allerede blitt ført bort til skipet og dratt. Hekabe begraver selv sitt barnebarn. Den synske Kassandra forutser at [[Klytaimnestra]], Agamemnons hustru, kommer til å drepe både sin mann og henne selv når de kommer til Mykene. Helena («Den skjønne Helene») står i en særstilling. Ifølge mytene ble hun bortført til Troja av Paris (eller hun ble med frivillig).{{efn|Historikeren [[Herodot]] sier at hun ble bortført, mens poeten [[Sapfo]] hevder hun ble med frivillig. Herodot mener hun ikke kom til Troja i det hele tatt, men oppholdt seg i Egypt under hele trojanerkrigen, noe grekerne nektet å tro på.}} I Evripides drama blir hun tatt til fange når Troja faller, og Menelaos, hennes mann, dømmer henne til døden for sin utroskap. Hun sies imidlertid å være i live på slutten av dramaet, og hun skal ha blitt med Menelaos tilbake.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Gode nye artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon