Redigerer Tiryns (avsnitt)

== Det arkeologiske stedet ==
[[Fil:BurchtTiryns2.JPG|thumb|left|100px|Plan over utgravingene i Tiryns]]
[[Fil:NAMA The Tiryns Acropolis.jpg|thumb|Modell av akropolis]]
Murene strekker seg rundt hele området på toppen av høyden. Deres fundament har overlevd gjennom hele deres lengde og deres høyde når noen steder 7 meter, kun noe under deres opprinnelige høyde, som er beregnet til mellom 9 og 10 mer. Murene er ganske tykke, vanligvis 6 meter, og opp til 17 meter enkelte steder hvor tunnelen går gjennom. En sterk tverrgående mur skiller akropolis i to seksjoner, den sørlige delen omfatter palassbygninger mens den nordlige beskytter kun toppen av høydeområdet. I denne andre seksjonen, som er datert til slutten av mykensk tid, er små porter og mange tunneler tidvis åpne, dekket med et trekantet tak som fungerte som tilfluktssted for befolkningen i den nedre byen i tider av fare.

Inngangen til borgen var alltid på østsiden, men hadde en annerledes posisjon og form i hver av de tre konstruksjonsfasene. I andre fase hadde porten samme form som Løveporten i Mykene. Til venstre der var det et tårn og til høyre var det en arm av muren, slik at forsvaret kunne ramme fienden ovenfra og fra begge sider. I tredje fase var porten flyttet lengre ut. Kongens palass, som var på innsiden av borgen, var tilsvarende den i Mykene, målt 11,8 ganger 9,8 meter. Den besto av tre områder: den ytre [[portiko]] med to søyler, [[prodomos]] (forværelset) og domos (hovedrommet) med sirkelrundt ildsted som var omgitt av fire søyler av tømmer. Sidekomponentene av palasset synes å ha vært andre etasje.

Dekorasjonen på veggene på den ytre [[arkade]]n var rik. De hadde et felt ved bunnen av platene av [[alabast]] dekket av relieffer med blomster- og rosettmotiver. Resten var dekorert med [[fresko]]malerier. Tre dører førte til [[prodomos]] og deretter til domos. I midten av den østlige veggen var det en form for trone, synlig på gulvet. Gulvet var rikt dekorert med ulike temaer i området rundt veggene og rommet mellom søylene ved ildstedet. Også her var veggene dekorert med malerier.

I ruinene av palasset, som ble brent ned på 700-tallet f.Kr., ble [[Dorisk søyleorden|dorisk]] tempel bygget under den geometriske periode (også kalt [[De mørke århundrer i Hellas|den mørke tidsalderen]], på 1100-750-tallet f.Kr.; karakterisert blant annet av dens keramikk). Tempelet er mindre enn palasset, bestående av to deler, prodomos og [[cella]]. Bredden på tempelet var akkurat større enn halvparten av palasset, mens bakveggen til tempelet nådde høyden til ildstedets bakerste søyler. Tre vannkilder kom inn i sammensetningen, en på den vestlige siden av at en stor plass som kunne bli nådd via en hemmelige inngang, og to ved enden av nordsiden av muren, ankomst via to tunneler i muren. Disse og tilsvarende strukturer funnet i andre steder vitner om den omsorg som ble benyttet, her som ved andre mykensk akropolis, til det grunnleggende problem med tilgang på vann ved en beleiring.