Redigerer Tibet (avsnitt)

== Historikk ==
Tibetansk tidsregning innledes med den mytiske kongen [[Nyatri Tsenpo]], som skal ha regjert fra [[127 f.Kr.]].

En viktig tradisjonell handelsvei gikk fra [[Bengal]] gjennom [[Sikkim]] til [[Lhasa]]. Tidlig på 600-tallet e.Kr. ble Tibet samlet til ett rike med Lhasa som hovedstad, og gjennom fremragende militær organisasjon ble det snart en asiatisk stormakt. I året 634 ville den tibetanske keiseren [[Songtsän Gampo]] gifte seg med en kinesisk prinsesse. Dette nektet kineserne å akseptere. Songtsän Gampo angrep først handelsruter inn til i Kina. Deretter gikk han til angrep på selve Kina. Aggresjonen stanset ikke før kineserne gikk med på å gi ham en kvinne av passende rang. Tibet førte flere kriger med Kina og erobret i [[763]] den kinesiske hovedstad [[Chang'an]]. I  [[842]] førte interne stridigheter til kongehusets fall. Tibetanerne underkastet seg [[Mongolriket]] på slutten av 1240-tallet, some  ble til [[Yuan-dynastiet]] under [[Kublai-khan]] i 1271.{{tr}}

I [[1368]] opphørte forbindelsen mellom Tibet og Yuan Dynastiet (Mongolene). En serie geistlige og verdslige fyrster fulgte hverandre inntil overhodet for den religiøse ordenen [[Gelug]], [[Dalai Lama]], med hjelp av den mongolske fyrsten Gushri Khan overtok den verdslige makt [[1642]] og ble landets statsoverhode. I [[1653]] var Dalai Lama i [[Beijing]], der det ikke-kinesiske [[Qing-dynastiet|mandsjudynasti]] hadde makten fra [[1644]]. Etter mønster fra mongolertiden ble Dalai Lama nå betraktet som keiserens religiøse lærer, mens keiseren skulle være hans beskytter.

I [[1720]] ble en kinesisk militærekspedisjon sendt til Lhasa, og Kina fikk for første gang en fast representasjon i Lhasa. I [[1792]] grep Kina inn for å slå tilbake en invasjon fra Nepal. På [[1800-tallet]] gjorde [[Storbritannia]] flere mislykkede forsøk på å opprette forbindelser med Tibet, dels for å fremme handelen over grensen, dels av frykt for [[Russland|russisk]] ekspansjon. Under grenseforhandlingene mellom [[Storbritannia]], Tibet og Republikken Kina i begynnelsen av 1900-tallet fikk britene å innlemmet et mindre område rundt Tawang klosteret i [[Arunachal Pradesh]] i indisk territorium. Kineserne refererer til hele [[Arunachal Pradesh]] som Sør-Tibet, og krever det som del av kinesisk territorium.

Da keiserdømmet ble styrtet i [[1911]], utviste tibetanerne i [[1912]] alle kinesere fra Tibet og gikk inn for å styrke sin selvstendighet. De erklærte seg som uavhengig republikk og fungerte med en uavhengig regjering frem til den kinesiske okkupasjonen tok til [http://www.abcnyheter.no/node/62939]. Høsten [[1950]] angrep den kinesiske hær Tibet, og etter å ha nedkjempet sporadisk motstand fra den tibetanske regjeringshær, nådde den Lhasa i [[1951]]. En avtale ble inngått mellom den tibetanske og den kinesiske regjering, som gav kineserne hånd om forsvar og utenrikssaker, mens Tibet skulle beholde sitt indre selvstyre. Dalai Lama ble værende i håp om at fredelig sameksistens med okkupantene var mulig, men flyktet i eksil  i [[1959]] fordi man trodde at hans sikkerhet var i fare.