Redigerer Thrasybulos (avsnitt)

==De tretti tyrannene==
Etter et nederlag i [[slaget ved Aigospotamoi]] ble Athen i 404 tvunget til å overgi seg, og Peloponneskrigen var slutt. I etterkant av denne overgivelsen innsatte den spartanske [[navark]]en Lysander et strengt oligarkisk styre i Athen som ble kjent som de [[Tretti tyranner]]. Dette styret henrettet et antall borgere og tok fra alle unntatt noen få deres rettigheter. Dette ble etterhvert så ekstremt at selv den moderate oligarken Theramenes kom på kant med styresmakten og ble henrettet. I frykt for sine liv flyktet tallrike athenere til [[Theben, Hellas|Theben]].

Thrasybulos hadde vært en av de første til å motsette seg oligarkiet og ble sendt i eksil til Theben kort tid etter at det kom til makten. Der ble han ønsket velkommen og fikk støtte av den thebanske lederen [[Ismenias]] og hans tilhengere som hjalp ham i forberedelsene for hans tilbakereise til Athen. Han ledet i 403 en styrke på 70 eksilanter for å ta Fyle, en forsvarsstilling på grensen mellom [[Attika (landskap)|Attika]] og [[Boeotia]]. En storm forhindret styrkene til de tretti fra å kaste ham ut umiddelbart, og tallrike landsforviste strømmet til for å slutte seg til ham. Da den spartanske garnisonen i Athen støttet av athensk [[kavaleri]] ble sendt for å angripe ham, ledet Thrasybulos sin styrke som nå var på 700 menn, i et overraskelsesraid midt på dagen mot deres leir, drepte 120 spartanere og fikk resten til å flykte.

Fem dager senere ledet han sin styrke som allerede hadde vokst til det punkt at han kunne etterlate 200 menn ved Fyle og ta med seg 1000 menn, til [[Pireus]], Athens havn. Der befestet han Munykia, en høyde som dominerte havnen, og ventet på det kommende angrepet. Styrkene til de tretti, støttet av den spartanske garnisonen, marsjerte til Pireus for å angripe ham. Thrasybulos og hans menn var tallmessig underlegne i forholdet 5 til 1, men holdt en overlegen stilling og trakk antagelig nytte av misnøye i rekkene til oligarkene. I slaget fikk eksilantene oligarkenes styrke til å flykte og drepte [[Kritias]], lederen for de tretti.<ref>Buck, ''Thrasybulus and the Athenian Democracy'', 71-79.  Se også Xenofon, ''[[Hellenica]]'' [[s:en:Hellenica/Book 2/Chapter 4|2.4]]</ref>

Etter denne seieren, flyktet resten av de tretti til [[Eleusis]], og oligarkene inne i Athen begynte å krangle seg i mellom. Nye ledere ble valgt, men de klarte ikke å ta seg av Thrasybulos og ble tvunget til å sende etter hjelp fra Sparta. Men fra Sparta kom nå ikke den aggressive Lysander, men den mer konservative [[Pausanias av Sparta|Pausanias]]. Pausanias' styrke beseiret så vidt Thrasybulos' menn, men bare med stor møye, og han var ikke villig til å legge press på saken og ordnet en avtale mellom Thrasybulos styrker og oligarkene i byen. Demokrati ble gjeninnsatt, mens de oligarkene som ønsket å trekke seg tilbake til Eleusis, gjorde det.<ref>Buck, ''Thrasybulus and the Athenian Democracy'', 79-83</ref> Thrasybulos presset gjennom en lov som gav amnesti til alle med unntak av noen få av oligarkene. Dermed forhindret han brutale hevnaksjoner fra de seirende demokratene. For sine handlinger ble Thrasybulos gitt en olivenkrone av sine landsmenn.