Redigerer Tettsted (avsnitt)

==Bygde-Norges tettsteder==
[[Fil:Tettsteder i Kvinnherad.jpg|thumb|left|8 tettsteder i [[Kvinnherad]] kommune i Hordaland, slik de er definert av SSB i 2005. De samme tettstedene eksisterer stadig i 2015; minst er [[Seimsfoss]] med 328 innbyggere; størst er [[Sunde/Valen]] med 2252.]]
I daglig bruk anvendes ordet ''tettsted'' om en tettbebyggelse som ikke er stor eller betydningsfull nok til å kalles ''by'', men som likevel klart skiller seg ut fra landsbygda som en tettbebyggelse. I dagligspråket er verken avstanden mellom husene eller det nøyaktige innbyggertallet avgjørende for hva som kalles et tettsted. En har naturligvis heller ikke alltid klart for seg om SSB regner et sted som et selvstendig tettsted, som del av et større tettsted, som et tidligere tettsted, eller et sted som er i ferd med å vokse til et tettsted.

Det typiske tettstedet i Bygde-Norge består av [[butikk]]er og andre [[servicebedrift]]er, samt [[bolig]]er og kanskje [[hotell]] og [[industri]]bygg. Tettstedet kan være [[kommunesenter]] med kommunale institusjoner som [[aldershjem]], [[helsesenter]] og [[herredshus]]. I større tettsteder finner man også statlige institusjoner som [[sykehus]], [[politi]] og [[domstol]]er. Et større tettsted med et sentralt forretningsstrøk vil vanligvis kalles en ''by''.

Mange typiske tettsteder i Norge ble til på 1800-tallet. Det er flere historiske årsaker, og den viktigste var at det ble lovlig å drive handel og håndverk utenfor byene. [[Landhandel]]en, og etter hvert flere butikker, ble lokalisert til veikrysset, kirkestedet, [[strandsted]]et med den nye dampskipsbrygga eller i [[stasjonsby]]en rundt jernbanestasjonen. På 1900-tallet opprettet kommunene serviceinstitusjoner. På slutten av 1900-tallet var biltrafikken i ferd med å kvele mange små tettsteder, og i mange tilfelle er hovedveien lagt utenom tettstedet.

I 1950-åra manglet det norske språk et felles begrep for alle disse små urbane stedene – bygdebyer og strandsteder – sentra som likevel ikke var store nok til å kalles byer. I forbindelse med [[folketellingen 1960]] ble begrepet ''tettsted'' velkjent. Begrepet ble straks en del av det vanlige norske språk som et begrep for en tettbebyggelse med et urbant preg der det likevel ville falle unaturlig å bruke begrepet by. Denne alternative forståelsen av begrepet har – for folk flest – blitt den mest vanlige betydningen av begrepet.