Redigerer Terra Nova-ekspedisjonen (avsnitt)

=== Transportmidler ===

Scott bestemte seg for en oppdelt transportstrategi, med bidrag fra [[hundespann]], motordrevne sleder og [[ponni]]er.<ref>Crane, s. 432</ref><ref>Preston, s. 101</ref> Han utnevnte Cecil Meares til å overta ansvaret for hundespannene, og rekrutterte Shackletons motorspesialist, Bernard Day, til å føre motorsledene.<ref>Preston, s. 112–113</ref> Oates skulle ha ansvaret for ponniene, men siden han ikke kunne slutte seg til ekspedisjonen før i mai 1910, satte Scott Meares til å anskaffe dem. Meares hadde imidlertid ingen erfaring med hester, noe som resulterte i ponnier av lav kvalitet og yteevne.<ref>Preston, s. 113 og s. 217</ref>

Shackletons ekspedisjon 1907–09 var den første tok som tok i bruk motorkraft og ponnier i Antarktis.<ref>Huntford, s. 255</ref><ref>Preston, s. 89</ref> Scott mente at ponniene hadde vært til god nytte for Shackleton, og var imponert over motorsledenes potensial. Likevel baserte Scott seg på at ekspedisjonsdeltakerne skulle trekke utstyret<ref name="Solomon_22">Solomon, s. 22</ref> etter at motorsledene og ponniene hadde trukket sledene over Rossbarrieren og dermed spart mennenes krefter til de senere etappene opp [[Beardmorebreen]] og over [[Antarktisplatået]]. I praksis fikk de kun en kortvarig glede av motorsledene, og ponnienes alder og dårlige forfatning gjorde at heller ikke de var til særlig nytte.<ref Name="Crane_462">Crane, s. 462–464</ref> Scotts erfaringer fra Discovery-ekspedisjonen hadde gjort ham skeptisk til hundespannenes pålitelighet,<ref name="Preston_50">Preston, s. 50</ref> men han skrev at han innså at de var svært effektive i de rette hender.<ref Name="Scott_432">Huxley L. (red.), vol. I, s. 432</ref> Etter hvert som ekspedisjonen skred frem ble han stadig mer imponert over deres egenskaper.<ref>I de første stadiene av ekspedisjonen uttrykte Scott at han var i ferd med å miste tiltroen til bruk av hunder (Huxley L. (red.), vol. I, s. 205), men i dagbokopptegnelsene fra slutten av ekspedisjonen beskrev han hundenes effektivitet som glimrende («splendid») (Huxley L. (red.), vol. I, s. 486</ref>