Redigerer Teresa av Lisieux (avsnitt)

=== Pilegrimstur til Italia ===
[[Fil:Papa Leone XIII (1898).jpg|mini|160px|Pave [[Leo XIII]] var 77 år da Teresa traff ham]]
Før hun var 14 år, hadde hun begynt studier av ''Om Kristi efterfølgelse'' ([[latin]]: ''De imitatione Christi''), og leste denne som om hver setning var myntet på henne: «Guds rike er i deg selv ... Vend deg om med hele ditt hjerte mot Herren; forsak verden og din sjel skal finne frelse».<ref>[[Thomas à Kempis]]: ''The Imitation of Christ'', 2003 Dover Press ISBN 0-486-43185-1</ref>
Hun hadde boken konstant hos seg, sammen med et verk av en annen karakter, foredrag av Abbé Arminjon fra ''The End of This World, and the Mysteries of the World to Come'', som ga henne mange innspill i denne kritiske perioden.<ref>Ida Gorres: ''The Hidden Face'', sidene 126-127</ref>
Etter dette leste hun en rekke andre bøker, hovedsakelig historie og vitenskap.<ref name="Lisieuxside22">Patricia O'Connor: ''Thérèse of Lisieux: a biography'', side 22, 1984 ISBN 0-87973-607-0</ref>

Faren tok med Teresa og søsteren Céline på en [[pilegrim]]stur til [[Roma]], hvor hun oppholdt seg i perioden 4. november til 2. desember 1886. Anledningen var feiringen av 50-årsjubileet for [[Ordinasjon#Katolsk ordinasjon|presteordinasjonen]] av pave [[Leo XIII]]. Som den yngste deltaker i pilegrimsfølget, vakte den våkne og pene Teresa en del oppmerksomhet, og i [[Bologna]] fridde en overmodig ung student til henne. Pilegrimsfølget besøkte en rekke italienske byer: [[Milano]], [[Venezia]], [[Loreto (Ancona)|Loreto]] og deretter [[Roma]].

De ble tatt imot i en offentlig [[audiens]] av paven den 20. november, og da det var Teresas tur til å knele for paven for å motta hans velsignelse, brøt hun regelen om taushet ved slike anledninger og ba ham: «I anledning Deres jubileum, tillat meg å gå inn i Karmel som femtenåring». Dette gjorde et sterkt inntrykk på paven, men han svarte «vel, mitt barn, gjør det dine overordnede beslutter ... Du vil gå inn dersom det er Guds vilje», og deretter velsignet han henne. Hun ville ikke forlate ham, og medlemmer fra [[Sveitsergarden]] måtte bære henne ut av rommet.<ref>Phyllis G. Jestice: ''Holy People of the World'', utgitt av ABC-CLIO, 2004, ISBN 1-57607-355-6</ref>

Reisen fortsatte til [[Pompeii]] og [[Napoli]], og hjemreisen gikk om [[Assisi]], [[Pisa]] og [[Genova]]. Turen varte i nesten en måned og var den første og eneste gangen hun var utenfor Normandie, og hun «lærte mer enn mange års studier». Særlig at hun «som bare kjente prester i deres utøvelse i deres tjeneste, også var en del av hennes reisefølge, og var samtalepartnere som ikke alltid var like utbytterike og oppbyggelige, og så deres begrensninger i forhold til seg selv».<ref>Guy Gaucher: ''The Spiritual Journey of Therese of Lisieux'', side 77 ISBN 0-232-51713 4</ref>