Redigerer Tappert (avsnitt)

=== Sivile overdrakter i middelalderen ===
Seint på 1100-tallet kom [[korsfarer]]nes forkleaktige tapperter eller ermeløse overkjortler i sivilt bruk. De hadde da form av et firkantet tøystykke som hang løst foran og bak. Kjortlene under kunne være både korte [[tunika]]er, lange [[bliaut]]er eller seinere ulike typer [[vams]]er. Tappert ble brukt med og uten [[belte]] og båret som overkledning over drakten av både kvinner og menn, men særlig av fattige bønder, [[munk]]er og [[soldat]]er. Den side skulderkappen som [[katolsk]]e munker og [[nonne]]r bærer som overkast over sin ordensdrakt, kalles imidlertid [[scapular]] (på latin '' scapularium'' og tysk ''Skapulier''). Plagget skal ha utviklet seg fra et praktisk [[forkle]] fra før 600-tallet. 

Middelaldrenes lange, vide overkjortler og våpenskjorter kan også kalles [[surcote]] (på engelsk også ''surcoat''). Disse utviklet seg fra riddernes enkle tapperter, ble lukket i sidene og fikk store åpninger til armene omkring 1220, men mot slutten av århundret også hengende ermer og dessuten ofte splittåpninger for å komme til pungen i beltet under. Slike lukkede kåper, overkjortler eller ytterkjortler var gjerne av ull, de endret gradvis snitt, de ble mer kroppsnære, enda lengre og fikk beltet utenpå. Kvinnevarianten av disse ble kalt ''[[cyclas]]''. Mellom 1340 og 1460  var det dessuten mote med «[[helvetesvinduer]]», overplagg med svært store, også pelsforede armhull, og med [[plastron]]er, pyntede bryststykker. Den burgundiske [[houppelande]]n var en sid, overdådig surcote med åpne, vide ermer. 

Som ytterplagg ble tapperter og korte kapper delvis avsløst av [[schaube]]n på [[1500-tallet]], en kort, [[pels]]foret kappe. 
|}