Redigerer Tallinn (avsnitt)

== Historie ==
Sørkysten av Finskebukta antas å ha blitt befolket av stammer som snakket [[Østersjøfinske språk|Østersjøfinsk]] omkring [[2. årtusen f.Kr.]]

I [[1154]] var Tallinn angitt på et verdenskart som ble tegnet av den [[arabere|arabiske]] kartografen [[al-Idrisi]] på oppdrag fra kong [[Roger II av Sicilia|Roger II]] av [[Sicilia]].

=== Slaget ved Lyndanisse og påfølgende dansk styre ===
[[Fil:Danmarks flag 1219 Lorentzen.jpg|thumb|Dannebrog faller ned fra himmelen under slaget ved Lyndanisse. Maleri av [[Christian August Lorentzen]], 1809.]]
[[Fil:Coat of arms of Tallinn (greater).svg|thumb|Tallinns store våpenskjold, som stammer fra Valdemar II]]
Som en viktig havn for handel mellom Russland og Skandinavia ble Tallinn sentral i ekspansjonsplanene til [[Den tyske orden]] og [[Danmark]] under [[De nordlige korstogene]] i begynnelsen av 1200-tallet, hvor [[kristendommen]] ble påtvunget lokalbefolkningen.

Etter å ha samlet en meget stor hær dro [[Valdemar II av Danmark|kong Valdemar II av Danmark]] mot Estland med {{Formatnum: 1500}} langskip i et [[korstog]] mot det danskene så på som de hedenske estlenderne. Flåten nådde Estlands nordlige provins Revele i begynnelsen av juni 1219. Med i flåten var, utover kongen, [[erkebiskop]] [[Anders Sunesen]] og biskop Theoderik av Estland. I hæren var også flere av kongens [[vasall]]er, tyskere under grev Albert og [[sorbere]] under [[Vitslav I av Rügen|Vitslav I]] av [[Rügen]].

Korsfarerne slo seg ned ved Lyndanisse (dagens Tallinn) og begynte å oppføre en borg, ''Castrum danorum'', «danskeborgen», som senere på estisk ble til Tallinn. Under byggingen av borgen kom flere estiske forhandlere på besøk for å trekke ut tiden, mens de selv samlet sin hær.

Kvelden 15. juni [[1219]] angrep esterne danskene og deres allierte fra fem kanter i det som i dag er kjent som [[slaget ved Lyndanisse]]. Biskop Theoderik ble drept av esterne, som trodde de hadde drept kongen. Alt tydet på et katastrofalt nederlag for korsfarerne. Imidlertid ble ikke sorberne oppdaget av den estiske angrepsstyrken. Vitslav gjennomførte et hurtig motangrep som stanset den estiske fremrykningen. Dette ga de øvrige korsfarerne tid til å samle seg og omgruppere, hvor de etterpå i fellesskap klarte å drive den estiske hær på flukt. Tallinn og store deler av dagens Estland ble etter dette underlagt Danmark.

Ifølge sagnet knelte erkebiskop Anders Sunesen i bønn på en bakketopp under slaget. Når han rakte armene mot himmelen, rykket danskene frem, når armene ble senket på grunn av tretthet, trakk de seg tilbake. Hjelpere kom til for å støtte den gamle erkebiskopens armer. Da kampen var på sitt mest intense sendte [[Gud]] hjelp. Tegnet var et rødt flagg med et hvitt kors som falt ned fra himmelen. Dette oppmuntret de danske soldatene ytterligere og de vant en stor seier. Kong Valdemar kunngjorde at det korsflagget som ga danskene seieren, heretter skulle være det danske flagget, i dag kjent som [[Dannebrog]].

På 1200-tallet tillot den danske kongen at bystyret i Reval (som byen den gang het) å benytte hans personlige våpenskjold, tre blå løver med kroner på gyllen bakgrunn.

=== Hansaforbundet og tysk dominans ===
I byen ble det stort sett snakket tysk, og tysk var det offisielle språket, men estisk kultur ble tatt vare på fortrinnsvis av bønder utenfor bymurene. Fra [[1285]] var byen medlem av [[Hansaen|Hansaforbundet]], en handelsorganisasjon med utspring i den tyske byen [[Lübeck]] på 1200-tallet.

I 1343 var det et opprør mot kirken, og danskene solgte Tallinn sammen med sine andre fastlandsbesittelser i Nord-Estland til [[Den tyske orden]]. Dette innledet en langvarig tysk dominans.

Etter den [[Livlandskrigen]] mellom Russland, Polen og Sverige, kapitulerte Tallinn for Sverige i [[1561]]. Byen forble svensk i nærmere 200 år. Den svenske perioden omtales av estlendere som «den gode, gamle svensketiden».

=== Den store nordiske krig ===
[[Fil:Peter der-Grosse 1838.jpg|thumb|[[Peter I av Russland]] erobret Tallinn fra svenskene i 1721. Maleri fra 1838 av [[Hippolyte Delaroche]]]]
De svenske troppene stasjonert i Tallinn kapitulerte under [[den store nordiske krig]] og overga byen til [[Russland]] under [[freden i Nystad]] [[30. august]] [[1721]]. Mens svenskene hadde søkt å begrense tyskernes innflytelse, gjenopprettet den russiske tsaren [[Peter I av Russland|Peter I]] alle deres rettigheter.

=== Estlands selvstendighet i 1918 ===
[[24. februar]] [[1918]] ble uavhengighetserklæringen proklamert i Tallinn og byen hovedstad i den uavhengige staten Estland, og det gamle våpenskjoldet fra Valdemar IIs tid ble innført som statens nasjonalsymbol. I sovjettiden ble symbolet forbudt, men gjeninnført ved selvstendigheten i 1991. Uavhengighetserklæringen ble etterfulgt av en tysk okkupasjon og en frigjøringskrig mot Russland. [[2. februar]] [[1920]] inngikk Estland en fredsavtale med Russland (Sovjetunionen) i [[Tartu]], hvor Russland for alltid lovte å anerkjenne Estlands uavhengighet.{{Tr|hvilket Russland? RSFSR?}}

=== Andre verdenskrig ===
Under [[andre verdenskrig]] ble Estland først okkupert av [[Sovjetunionen]] i [[1940]]–[[1941|41]], deretter av Tyskland [[1941]]–[[1944|44]] og igjen av Sovjetunionen i 1944. Estland ble etter krigens slutt annektert av Sovjetunionen, og Tallinn ble hovedstaden i [[Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk]].

=== Estlands selvstendighet i 1991 ===
[[Fil:Johann Voldemar Jannsen.jpg|thumb|Sanger av den estiske poeten [[Johann Voldemar Jannsen]] ble sunget under Den syngende revolusjonen. Hans sang «[[Mu isamaa, mu õnn ja rõõm]]» ble Estlands nasjonalsang både ved selvstendigheten i 1920 og 1991]]
Estland har siden 1869 arrangert nasjonale sangfestivaler. Her kombineres mange av de estiske sang- og musikktradisjonene med nasjonale sanger. Sangfestivalen har gjennom sin 130-årige historie fungert som estisk nasjonal opposisjon mot tsarherredømmet og sovjetstyret, feiret estisk selvstendighet (1920–1940 og 1991–) og vært en arena for estisk [[nasjonalisme]] og sangtradisjoner. 

Den estiske løsrivelsesprosessen fra Sovjetunionen kalles [[Den syngende revolusjonen]], og den første protestperioden ble blant annet utløst av [[Tsjernobylulykken]] og sovjetiske planer om massiv utnytting av de estiske [[fosforitt]]forekomstene. [[Glasnost]] gjorde det mulig å gjennomføre en fjernsynsserie som åpnet øynene på folk og skapte en bevissthet om hva sovjetisk styre hadde betydd i form av rovdrift og forurensing. Det oppstod ønske om å få kontroll over egne ressurser.

Den syngende revolusjonen startet i forbindelse med nattsangfestivalen i Tallinn sommeren 1988, hvor sovjetpatriotiske sanger i løpet av natten ble byttet ut med forbudte sanger med nasjonalt innhold. I september samme år ble en ny sangfestival arrangert, og ytringsfriheten strukket enda mer. I 1990 sang {{Formatnum: 30000}} korsangere for {{Formatnum: 450000}} tilhørere i parken Lauluväljak. Den syngende revolusjonen varte i fire år, til Estland oppnådde selvstendighet i 1991.

=== Tallinn i dag ===
Foruten danske og tyske innslag, bærer Tallinn også preg av at den har vært underlagt Sverige og Russland. Tsaren bygget bl.a. [[Aleksandr Nevskij-katedralen (Tallin)|Aleksandr Nevskij-katedralen]] til minne om en person som estlenderne ser på som en undertrykker. 

I dag utgjør Tallinn et dynamisk vekstsenter i [[Østersjøen|Østersjøregionen]], og byen har på mange måter lykkes etter omveltningene som fulgte [[Sovjetunionen]]s fall.