Redigerer Tørrfisk (avsnitt)

===Tidlig middelalder===
Tørrfiskhandelen har vært viktig både for kultur og økonomi i [[Nord-Norge]] opp igjennom historien. I [[vikingtiden]] drev lokale høvdinger med direkte eksport av tørrfisk til Vest-Europa. Ifølge [[island]]ske [[Egils saga]] er høvedsmannen [[Torolv Kveldulvsson]] den første kjente eksportør av tørrfisk nordfra. Det fortelles at han i år [[875]] seilte med torsk fra [[Lofoten]] til [[England]] «for å kjøpe klede og andre ting som han trengte». 
Det første kjente [[fiskevær]]et som eksporterte tørrfisk, var kaupangen [[Vágar i Hålogaland|Vágar]], nåværende [[Vågan]] i [[Lofoten]]. Omsetningssentraler fantes i [[Kaupangen i Skiringssal|Skiringsal (Kaupang)]] i Norge, [[Birka]] i [[Sverige]], [[Hedeby|Heidaby]] i [[Slesvig]] og [[Truso]] i [[Øst-Preussen]].

Allerede på [[1000-tallet]] var tørrfisken Norges viktigste eksportartikkel, og ut på [[1100-tallet]] la den grunnlaget for [[Bergen]]s voksende kjøpmannstand. Kong [[Sverre Sigurdsson|Sverre]] (ca. 1151–1202) dro nordafjells i [[1177]], og møtte da 50 handelsfartøy på vei sørover med tørrfisk fra Lofoten.

<div style="float:right;">
[[Fil:Atlantic cod.jpg|thumb|Tørrfisk av torsk har vært en eksportartikkel i mange hundre år.]]
[[Fil:Bryggen, Bergen3.JPG|thumb|Bryggen i Bergen er bygget av inntekter fra handel med tørrfisk.{{byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Jekt med tørrfisk.jpg|thumb|En [[Jekt]] med tørrfisk, bilde fra 1800-tallet]]
</div>

Kong [[Håkon Håkonsson]] (1217–1263) ga bergenserne [[monopol]] på handel nordfra. Dette monopolet skulle vare helt til [[1715]]. Det var hovedsakelig tørrfisken som gjorde at Bergen ble et av Nord-Europas største handelssentre på den tiden. I nesten 800 år skulle Bergen forbli senter for handel med tørrfisk fra Nord-Norge. I bytte for fisken ble det innført varer som korn, mel, salt, sukker, tøyer og jernvare, og luksusvarer fra fjerne land som silke, glass, krydder og håndverk. Tørrfisken ble også brukt som betalingsmiddel lokalt.