Redigerer Syvårskrigen (avsnitt)

===Fredrik II som strateg===
Fredrik II hadde stor interesse for militærvesenet, og Preussen var på dette tidspunktet sterkt militarisert. Selv om de prøyssiske styrker var undertallige, var de godt organisert, vel utrustet og trent. Den franske filosofen [[Voltaire]] beskrev det slik at Preussen var en armé med en stat, og ikke en stat med en armé. 

Da Fredrik II krysset grensen til Sachsen med sine prøyssere var verken den sachiske eller den østerrikske hæren forberedt. I [[slaget ved Lobositz]] hindret Fredrik en isolert saksisk armé fra å få hjelp fra en østerriksk armé under general von Browne. Sakserne lyktes i å forsinke prøysserne, slik at slaget ikke var en ren seier for Fredrik II. 

Våren [[1757]] tok Fredrik igjen initiativet ved å marsjere mot [[Praha]]. Etter [[slaget ved Praha]] beleiret prøysserne byen, men måtte gi opp dette etter å ha lidd sitt første nederlag i slaget ved Kolin. 

Østerrikerne var nå klare til å angripe prøyssiske områder og en fransk armé under Soubise nærmet seg fra vest. Prøysserne derved i en presset situasjon. Fredrik lyktes med å slå den franske i [[slaget ved Rossbach]] og den østerrikske hæren i [[slaget ved Leuthen]]. Ved å møte fienden i to separate slag, unngikk han å møte en sterkt overtallig hær samlet. Fredriks raske forflytting og å slå fiendens styrker stykkevis ble av [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]] senere kalte «et mesterverk av manøvrering og pågangsmot». Dermed hadde Fredrik II igjen vist seg som en av Europas fremste hærførere.