Redigerer Sverres saga (avsnitt)

== ''Gryla'' ==
[[File:Titelfrise Sverres saga.jpg|mini|Titelfrise ''Sverres saga'', illustrasjon av [[Gerhard Munthe]]]]
Den første delen av sagaen kalles ''[[Gryla]]''. Ordet betyr skremsel, og var trolig valgt for å gi sagaen et kraftfullt uttrykk. Historikeren [[P. A. Munch]] tolket tittelen som et bilde på alle de vanskelighetene kong Sverre hadde før han til slutt ble Norges konge. Lignende oppfatninger hadde [[Finnur Jónsson]] og [[Alexander Bugge]]. Man kan også tenke seg at sagaen fikk navnet ''Gryla'' fordi den varslet om Sverres voksende styrke. En annen mulighet er at navnet på sagaen ble gitt av Sverres motstandere, som kanskje leste boken som noe skremmende.<ref>Holm-Olsen (1953):44</ref>

Hvor stor del av sagaen ''Gryla'' omfattet, er omdiskutert. Den er harmonisk integrert i resten av teksten, så det er vanskelig å avgjøre når Gryla slutter og når resten av fortellingen begynner. At det er vanskelig å skille mellom Gryla og resten av sagaen, har vært brukt som argument for at Karl skrev hele sagaen.<ref>Holm-Olsen (1953): 34-35</ref> Den [[Tyskere|tysk]]e [[filolog]]en Rudolf Meissner mente ''Gryla'' sluttet allerede med kapittel 17. [[Halvdan Koht]] og [[Fredrik Paasche]] satte skillet ved kapittel 39, mens [[Peter Andreas Munch]] fremholdt at det begynte en ny avdeling ved [[Jon Kuvlung]]s fall i [[1189]] (kapittel 109). Et av argumentene har brukte for dette var også at sagaforfatter Karl dro hjem til Island i 1188, og at han derfor avsluttet sin del av sagaen da.<ref>Indrebø (1920): LII-LIII</ref> Den islandske filologen [[Finnur Jonsson]] mente Gryla sluttet med kapittel 100, eller kanskje holdt frem til og med kapittel 106.<ref>Finnur Jonsson (1898): Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie. http://heimskringla.no/wiki/FJ-Litteraturhist.Bd.2_-_De_navngivne_forfattere:_Karl_%C3%A1b%C3%B3ti_J%C3%B3nsson</ref> [[Gustav Indrebø]] endte med å sette skillet mellom ''Gryla'' og resten ved kapittel 43.<ref>Indrebø (1920): LXXVI-LXXVII</ref> [[Ludvig Holm-Olsen]] fant at ''Gryla'' måtte ha endt tidlig i Sverres karriere, sannsynligvis i [[1178]], før kongens store seire.<ref>Holm-Olsen (1953): 71</ref> 

I dag tror man vanligvis at Gryla enten ender med [[slaget på Kalvskinnet]] i [[1179]] (kapittel 38), eller [[slaget ved Fimreite]] i 1184 (kapittel 95).<ref>{{nbl|Karl_J%C3%B3nsson|Karl Jonsson}}</ref> 

Når man omtaler ''Sverres saga'' som [[propaganda]], er det hovedsakelig ''Gryla'' man tenker på.
''Gryla'' ble sannsynligvis skrevet vinteren 1185-86, mens kongen selv «satt hos» sagaskriveren Karl Jonsson og påvirket innholdet og fremstillingen. Det er dermed sannsynlig at Sverre ønsket å fremstille seg selv på en fordelaktig måte, og at målet med ''Gryla'' var å bevise at Sverre hadde retten til å bli konge på sin side.<ref>Bagge (1993): 2</ref> 

I begynnelsen av ''Gryla'' fortelles historien om Sverres herkomst, men på en ikke spesielt overbevisende måte. Sverre påstod at han var sønn av kong [[Sigurd Munn]] (norsk konge 1136-1155), men farsskapet ble aldri godkjent på noen måte i samtiden. Det er usikkert hvorvidt Sverres samtidige trodde på at han var kongssønn, men sannsynligvis gjorde de ikke det. Til og med Sverre selv uttrykte ved en anledning tvil om saken. Sverre fremstilles heller ikke som spesielt fredelig eller på noen måte bedre enn Magnus. Fortellingens tema er i stor grad fortalt etter et mønster som minner om fortellingen om [[Kong David|David]] og [[Goliat]]. Mot alle odds greier Sverre å vinne flere seire over Magnus og hans menn. Det er altså Sverres suksess, ikke hans herkomst eller hans politikk, som i ''Gryla'' blir beviset for Sverres rett til å bli konge.<ref>Bagge (1993): 2-4</ref>

I ''Gryla'' legges det stor vekt på Sverres og birkebeinernes tallmessige underlegenhet, og hvordan birkebeinerne vant sine seire på grunn av Sverres kloke råd. Sverres personlige innsats blir sterkt fremhevet.<ref>Holm-Olsen (1953): 84-86</ref> Gryla skildrer flere begivenheter der [[Gud]] hjelper Sverre på ulike måter. Høydepunktet er Sverre og birkebeinenes ferd over [[Voss]]. Der mennene sitter i snøstormen, utslitte og uten mat, vil noen av dem gi opp, men Sverre holder en tale for å sette mot i dem igjen. Her ber kongen mennene sine om å være modige, og kaller på både Gud, [[jomfru Maria]] og [[Olav den hellige]]. Etter kongens tale løyer vinden og det blir sol.<ref>Sverres saga, kap. 15</ref> Fremstillingen av denne hendelsen kan være inspirert av [[Bibelen]]s fortelling om Jesus og [[disiplene]] i stormen på [[Genesaretsjøen]], der disiplene tror verden går under og ingen kan redde dem, men Jesus sier at de må tro på ham, og stopper han stormen ([[Matteusevangeliet|Matt]]. 8. 24-26). I Gryla omtales også flere drømmer som skal vise at Sverre er Guds utvalgte til Norges trone. ''Gryla'' har dermed en del fellestrekk med [[helgensagaer]].<ref>Holm-Olsen (1953): 92-94</ref>