Redigerer Sveising (avsnitt)

=== Lysbuesveising ===
{{hoved|Buesveising}}

Elektrisk lysbuesveising krever et elektrisk sveiseaggregat som gir en høy kontrollert elektrisk strøm til sveiseelektroden. Ved spissen av elektroden vil strømmen møte en elektrisk motstand mot arbeidsstykket, og det utvikles varme som smelter arbeidsstykkene og elektroden mot sveisefugen. Sveiseregulatoren er konstruert slik at en får en relativ høy tennspenning for lysbuen (for eksempel 60 [[volt]]) og deretter en strømbegrensing som typisk kan innstilles i området 30 til 200 [[ampere]] avhengig av elektrodetype og dimensjon. Det kan brukes likestrøm eller vekselstrøm. Elektroden kan være faste staver, sveiseelektroder som brukes opp og skiftes, eller sveisetråd som mates fra en oppkveilet rull. Sveiseelektroden er samme metall som skal sveises og er tilsatt silisium og mangan som hindrer oksidasjon og poredannelse. Ved likestrømssveising vil den siden som har positiv polaritet ha sterkest varmeutvikling. Ved negativ elektrode blir derfor varmeutviklingen i arbeidsstykket størst og innsmeltingen og dermed dybden av sveisefugen større.<ref>{{Kilde www | utgiver= NTNU | utgivelsesdato= 2006 | tittel= Sveising og sveisemetallurgi i stål | url= http://folk.ntnu.no/olavkige/sveising%20og%20sveisemetallurgi%20i%20st%C3%A5l%20(uten%20studnr).pdf | besøksdato= 22. januar 2007 }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

* '''[[Pinnesveising]]''' eller [[dekket elektrode-sveising|'''dekket elektrode-sveising''']] (SMAW – ''shielded metal arc welding'') kalles ofte vanlig manuell lysbuesveising og foregår med faste utskiftbare elektrodestaver dekket av fluss. I noen tilfelle forekommer eletrode på rull med flusskjerne. Flusset er en blanding av karbonater og oksider som fordamper når lysbuen smelter eletroden. Den dekker derfor delvis sveisesmelten mot forbrenning i oksygen fra lufta og legger seg som slagg på toppen av sveisefugen. Dette må hamres eller slipes bort når sveisen har kjølnet og krever mye etterarbeid. Det brukes både likestrøm og vekselstrøm. Metoden var lenge den mest vanlige ved elektrisk sveising og bruker relativt enkelt utstyr som egner seg best for stål med dimensjoner over noen mm godstykkelse.
* '''[[MIG-sveising]]''' (engelsk ''metal inert gas'') nå offisielt kalt GMAW (engelsk ''Gas Metal Arc Welding'') er nå den mest vanlige industrielle og kommersielle sveisemetoden. Det er vanlig å bruke elektrode på rull med automatisk matning gjennom en ''sveisepistol''. Sveisepistolen inneholder betjening for eletrodematning og et ''kontaktrør'' som overfører sveisestrømmen til elektroden. Elektroden har et tynt kobberbelegg for å redusere kontaktrørmotstanden, hindre korrosjon og unngå oppvarming og fastbrenning i sveisepistolen. Elektrodemateriale, tykkelse og sveisehastighet gir basisverdier for strøm og matehastighet, men avanserte aggregater kan justere dette automatisk. For å hindre at gasser i lufta reagerer med sveisesmelten brukes [[dekkgass]] fra gassflaske som tilføres sveisepistolen og fordeles over sveisesmelten. Oftest brukes [[argon]] med tilsetning av noe [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>) og [[oksygen]] for å få stabil smelting. For vanlig stål kan karbondioksid (CO<sub>2</sub>) brukes, dette er rimeligere og gir dypere smeltefuge, men også noe mere sprut. Metoden er egnet for både jern og andre metaller og er relativt rask.
* '''[[TIG-sveising]]''' (engelsk ''tungsten inert gas'') i Europa, nå offisielt kalt GTAW i USA (engelsk ''gas tungsten arc welding''), brukes for høy kvalitet og presisjon. Det brukes en [[wolfram]]elektrode som ikke smelter og gir en stabil lysbue med ren sveis uten tilsatsmidler. Det finnes ulike wolframlegeringer som gir ulike egenskaper (varmebestandighet/strømføringsevne). De vanligste blandingsmetallene er [[thorium]], [[lantan]] og [[cerium]] som utgjør 0,5–2&nbsp;% av legeringen. Elektroden har svært høy smeltetemperatur (3400+ grader) og fungerer derfor ikke som fyllmiddel. Dette må tilsettes manuelt gjennom å dyppe/mate inn en tynn metalltråd (av riktig legering) i smeltebadet. For TIG brukes oftest ikke-reaktive dekkgasser som [[argon]], [[helium]] eller en blanding av disse. Helium krever høyere spenning (Volt) enn argon ved samme strømstyrke (Ampere) for å gå over i plasmaform. Helium gir derfor høyere temperatur i smeltebadet enn ren argon. Helium har også bedre termisk ledningsevne enn argon, og gir derfor også en bredere varmeaffisert sone (kalles også HAZ, engelsk for ''Heat Affected Zone'') enn ren argon. Ettersom helium krever høyere spenning for å løsrive elektroner enn argon, er det vanskeligere å starte lysbuen med ren helium enn argon. Helium brukes derfor sjelden som ren dekkgass, men ofte som en tilleggsgass normalt i blandingsforhold 25–70&nbsp;% av gassblandingen. Ettersom elektroden ikke smelter ved GTAW-sveising, blir sveisepistolen mye varmere enn en MIG-pistol der sveisetråden hele tiden erstattes av ny tråd. Ved høye strømstyrker er derfor vannkjøling av sveisepistolen nødvendig. Metoden krever erfarne sveisere og er relativt langsom. Kan brukes til alle metaller men er mest vanlig til [[rustfritt stål]] og lettmetaller som [[aluminium]] og [[Titan (grunnstoff)|titan]] og presisjonssveising på fly, lette sykler og militært utstyr.
* Både MIG- og TIG-sveising brukte opprinnelig kun såkalte ikke-reaktive (inerte) dekkgasser som argon og helium. Ulike metallegeringer og ulike krav til spenninger og sprekkfasthet har ført til bruk av andre gasser eller blandingsgasser for å oppnå ønsket effekt. Eksempelvis brukes oksygen, hydrogen, karbondioksid også i dekkgassblandinger til ulike formål. Disse gassene er reaktive (reagerer kjemisk med andre gasser og materialer) og faller derfor utenfor «Inert Gas»-definisjonen. Også [[nitrogen]], som normalt ikke reagerer med andre elementer, blir reaktiv under de høye temperaturene som oppstår i sveisebuen. Denne gassen brukes også i mange gassblandinger i dag. TIG og MIG er derfor offisielt erstattet av de mer beskrivende begrepene GMAW og GTAW. Imidlertid er begrepene så innarbeidet at MIG/GMAW og TIG/GTAW i realiteten brukes om hverandre.
* '''Plasmasveising''' har mye til felles med TIG, men bruker en gass i plasmatilstand. Dette gir svært stabil lysbue, men krever ytterligere erfaring og presisjon og er best egnet for automatisk mekanisk presisjonssveising. Den tillater høyere hastighet, dypere fuge og større frihet i materialer.
* '''SAW''' (engelsk for ''submerged arc welding'') brukes for høye sveisehastigheter der lysbuen brenner under et lag fluksmateriale. Fluksmaterialet er ofte slik sammensatt at det sprekker og skaller av ved størkning og krever lite etterarbeid. Dette gir høy produktivitet og brukes spesielt ved automatisk sveising på grove arbeidsstykker som kjeler og tanker og rør.