Redigerer Sudan (avsnitt)

== Historie ==
=== Før-kristen tid ===
Området som i dag danner Sudan nevnes i skriftlige kilder fra oldtidens Egypt fra rundt 3000 f.Kr. Periodisk var nordlige Sudan, fortrinnsvis [[Nubia]], en egyptisk provins. Arkeologiske bevis av urfolks kulturer som [[Kerma]] finnes også, og i det siste årtusenet f.Kr. oppstod en skriftlig dokumentert kultur med byen [[Napata]] som hovedstad i et rike kalt [[Kongedømmet Kusj|Kusj]] som varte fram til omkring 300-tallet e.Kr.

Noen Kush-konger regjerte også over Egypt og formet det senere landets 25. dynasti (ca. 746-655 f.Kr.). Den kulturelle innflytelsen nordfra var hele tiden sterk; de kushitiske kongene bygde for eksempel pyramider og kulten rundt den egyptiske guden [[Amon]] var den dominerende.

=== Tidlig-kristen tid og overgangen til muslimsk styre ===
[[File:Cross, Faras.jpg|thumb|En av freskene som ble funnet under utgravningene av Faras]] På 500-tallet ble de tre nubiske rikene Nobatia, Makuria og Alodia kristnet, hovedsakelig gjennom misjon fra den koptiske kirke i Egypt. Ifølge Johannes av Efesos ble misjonæren Longinus sendt til Nobatia rundt 540, og etterfølgeren Julian brakte kristendommen til Alodia. Oppslutningen om den kristne tro økte raskt, med kirker og katedraler oppført langs Nilen.<ref>Johannes av Efesos, ca. 570.</ref>

I motsetning til Egypt, som falt for islamsk ekspansjon på 600-tallet, klarte de kristne rikene i Nubia å stå imot i flere hundre år. En fredsavtale med muslimene, kjent som ''baqt'', ble inngått etter militært press på 600-tallet og holdt i omtrent 500 år. Avtalen innebar blant annet levering av slaver og varer i bytte mot fred.<ref>Hasan, Yusuf Fadl (1967). ''The Arabs and the Sudan''. Edinburgh University Press.</ref>

På 1100-tallet brøt avtalen sammen, og de følgende århundrene var preget av krig og gradvis islamisering. Det siste kristne kongedømmet, Alodia, falt i 1504, og med det forsvant også kristendommen som dominerende religion i regionen.<ref>Welsby, Derek A. (2002). ''The Medieval Kingdoms of Nubia''. British Museum Press.</ref>

Et viktig vitnesbyrd om denne epoken kom til syne i 1961, da arkeologer under ledelse av [[:en:Kazimierz_Michałowski|Kazimierz Michałowski]] oppdaget restene av en katedral i Faras, bispesete i Nobatia. Under katedralen ble det også funnet en eldre misjonskirke fra 300-tallet. Funnene inkluderte fargerike fresker, inskripsjoner og kristne gravsteiner og har gitt ny innsikt i Sudans kristne historie.<ref>UNESCO. ''Faras Excavations''. Tilgjengelig via: https://en.unesco.org/fieldoffice/cairo/faras</ref><ref>Michałowski, Kazimierz (1974). ''Faras: The Centre of Artistic Culture in Christian Nubia''. Warszawa: Interpress.</ref>

=== 1822 og fremover ===
[[Muhammad Ali av Egypt]] erobret Sudan i 1822 og anla [[Khartoum]]. Hans sønn [[Ibrahim Pasja]] flyttet Egypts grenser helt til nærheten av [[Victoriasjøen]]. En voksende misnøye med den egyptiske innflytelsen, høye skatter og krav om at slaveriet skulle avskaffes førte fram til [[mahdistopprøret]] under [[Muhammad Ahmad]] i 1882. Mahdiststaten ble senere styrtet i 1898 av Egypt og Storbritannia. Ifølge et [[traktat]] av 19. januar 1899 ble forvaltningen av landet sør for 22. [[breddegrad]] ned til Uganda og [[Belgisk Kongo]] håndtert av Egypt og Storbritannia i fellesskap, under navnet [[Anglo-egyptisk Sudan]].

Landet ble ledet av en [[generalguvernør]] som ble innsatt av egypterne etter britenes godkjenning, men landet ble i realiteten styrt som en britisk [[koloni]]. Fram til selvstendigheten i 1956 ble Sudan administrt av britene som to separate enheter – det islamske nord- og det kristne sørterritoriet.

En anglo-egyptisk avtale i 1953 ga Sudan indre selvstyre over tre år og lovte tilbaketrekking av de britiske styrkene. Det første valget ble holdt samme år og ble vunnet av National Unionist Party (NUP) under [[Ismaʿil al-Azhari]]s ledelse. Sistnevnte dannet regjering i 1954 og ble Sudans første statsminister.<ref>{{snl|Sudans_historie|Sudans historie}}</ref>

=== Nyere historie ===
Sudan fikk selvstendighet fra [[Storbritannia]] og [[Egypt]] i 1956 og har vært [[FNs medlemsland|medlem]] av [[FN]] siden da. Sudan har en [[demokrati]]sk [[forfatning]], men militære regimer som favoriserer islam-orienterte regjeringer har dominert Sudans innenrikspolitikk siden landet ble selvstendig. Oberst [[Omar al-Bashir]] kom til makten i et miltærkupp 30. juni 1989. Han innførte et strengt islamistisk regime med [[sharia]]lovgivning. Det er anslått at mellom {{formatnum:200000}} og {{formatnum:400000}} mennesker omkom i hans regjeringstid, tildels som følge av [[Darfur-konflikten]] i [[Darfur]] som oppsto i 2003. Den sudanske regjeringen og opprørslederen Minni Arcua Minnawi fra [[Sudan Liberation Movement|SLA]] undertegnet en fredsavtale for [[Darfur]] 5. mai 2006. Etter flere uroligheter og flere runder med forhandlinger ble en avtale inngått 14. juli 2011.

Med unntak av perioden 1972–82 var landet herjet av borgerkrig inntil en fredsavtale ble inngått mellom de stridende partene den 9. januar 2005. Konflikten hadde sitt utgangspunkt i det muslimske nordlige Sudans økonomiske, politiske og sosiale dominans over det kristne, ikke-arabiske Sør-Sudan. Ifølge fredsavtalen – Comprehensive Peace Agreement (CPA) – skulle Sør-Sudan innen januar 2011 gjennomføre en [[Folkeavstemningen om uavhengighet i Sør-Sudan|folkeavstemning om uavhengighet]]. I januar 2011 ble denne holdt. Et overveldende flertall stemte for løsrivelse, og Sør-Sudan ble erklært som stat 9. juli 2011. Ved opprettelsen av Sør-Sudan var det ikke enighet mellom Sør-Sudan og Sudan om den økonomiske kompensasjonen for en rørledning gjennom Sudan fra oljeproduksjonen i Sør-Sudan. Dette førte til uroligheter.

Omar al-Bashir satt ved makten i nær 30 år, frem til han selv, i kjølvannet av omfattende protester, ble avsatt ved militærkupp 11. april 2019. al-Bashir ble deretter stilt for retten for blant annet korrupsjon. Hans parti, Nasjonalkongressen, ble forbudt. al-Bashir er også tiltalt for [[forbrytelser mot menneskeheten]] av [[Den internasjonale straffedomstolen]] i [[Haag]].<ref>{{kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/7923102.stm|tittel=Warrant issued for Sudan's leader|besøksdato=29. november 2019|dato=4. mars 2009|språk=en-UK|utgiver=[[BBC]]}}</ref><ref>{{kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2019/aug/18/omar-al-bashir-corruption-charges-sudan-court|tittel=Deposed Sudan president to face corruption charges in court|besøksdato=29. november 2019|forfattere=Jason Burke og Zeinab Mohammed Salih|dato=18. august 2019|språk=en-UK|utgiver=[[The Guardian]]}}</ref>

I august 2019 ble det oppnådd enighet om et midlertidig styre som besto av sivile og militære representanter.<ref>{{kilde www|url=https://www.reuters.com/article/us-sudan-politics/sudanese-army-and-civilians-seal-interim-power-sharing-deal-idUSKCN1V70AC|tittel=Sudanese army and civilians seal interim power-sharing deal|besøksdato=29. november 2019|dato=17. august 2019|forfatter=Khalid Abdelaziz|språk=en|utgiver=[[Reuters]]}}</ref>

6. januar 2021 undertegnet Sudan [[Abraham-avtalene|Abraham-avtalen]].<ref>{{Kilde www|url=https://idag.no/nyheter/verden/kun-pa-nett/israel-takker-usa-for-fredsinnsatsen-i-midtosten/19.35075|tittel=Israel takker USA for fredsinnsatsen i Midtøsten|besøksdato=2022-01-02|dato=2021-01-07|utgiver=idag.no|}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bloomberg.com/news/articles/2021-01-06/sudan-signs-abraham-accords-declaration-with-u-s-cabinet-says|tittel=Sudan Signs Pact Setting Stage for Normalization With Israel|dato=2021-01-06| besøksdato=2021-09-08| språk=en-US| forfatter=Mohammed Alamin| utgiver=Bloomberg News}}</ref>

Et militærkupp fant sted 25. oktober 2021. Statsminister Abdalla Hamdok ble tatt til fange av kuppmakerne.<ref>{{Kilde avis|tittel=Sudan's Hamdok moved to unknown location after refusing to support coup|url=https://www.reuters.com/world/africa/sudans-hamdok-moved-unknown-location-after-refusing-support-coup-2021-10-25/|avis=Reuters|dato=2021-10-25|besøksdato=2022-01-02|språk=en|etternavn=Reuters}}</ref>

Den 15. april 2023 brøt det ut kamper mellom Rapid Support Forces (RSF) og regjeringshæren i flere byer i landet. RSF er en paramilitær styrke, basert på militsgruppen [[Janjaweed]], som inntil da hadde operert i forståelse med regjeringshæren.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/news/2023/4/16/sudan-unrest-what-is-the-rapid-support-forces|tittel=Sudan unrest: What are the Rapid Support Forces?|besøksdato=2023-04-24|språk=en|verk=www.aljazeera.com}}</ref> Konflikten utviklet seg til [[Krigen i Sudan (fra 2023)|borgerkrig]], per juli 2024 var ni millioner mennesker drevet på flukt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/nyW8Ga/hvorfor-griper-ingen-inn-for-aa-stoppe-massakren-i-sudan|tittel=Hvorfor griper ingen inn for å stoppe borgerkrigen i Sudan?|besøksdato=2024-11-27|dato=2024-07-15|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>