Redigerer Studentersamfundet i Trondhjem (bygning) (avsnitt)

== Det runde, røde huset ==
Byggekomiteen for et eget hus, ledet av lokalpolitiker [[Asbjørn Lindboe]], foreslo en tomt «nærmest fengselet på Øen – rett over Elgeseter bro». Dette var tomta de endte med å bygge på i 1927–1929.{{Sfn|Brochmann|1935|s=148}} Der skulle de sørge for å få bygget et hus som fulgte Samfundets formålsparagraf: «Studentersamfundet skal være det naturlige samlingsstedet for studenter i Trondhjem».<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.samfundet.no/informasjon|tittel=Studentersamfundet i Trondhjem|besøksdato=2025-02-23|språk=no|verk=www.samfundet.no}}</ref>

Bygningen, som sto ferdig i 1929, er en markant bygning i Trondheims bybilde, og er i sin helhet eid av Studentersamfundet i Trondheim.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Carl Michalsen|url=https://nbl.snl.no/Carl_Michalsen|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2024-11-25|besøksdato=2025-02-23|språk=no|fornavn=Trond|etternavn=Indahl}}</ref> Samfundet antas å ha en gulvflate på rundt 6&nbsp;000&nbsp;m², og inneholder rundt 300 rom fordelt på cirka 40 ulike gulvnivåer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/magasin/i/0V94QG/jeg-tok-feil|tittel=– Hva var det jeg ikke likte da jeg så tegningene for et par år siden?|besøksdato=2025-02-23|dato=2024-09-06|fornavn=Fredrik Lund, Professor i arkitektur, Kim|etternavn=Nygård (foto)|språk=nb|verk=adressa.no}}</ref>

=== Tomta ===
Tomtespørsmålet var innfløkt. Staten, ved fengselsvesenet, fylket og kommunen hadde interesser i området. Da det så ut til at saken nærmet seg en løsning, bestemte Samfundet seg for å invitere til en [[arkitektkonkurranse]] om nytt hus. Tomtesaken ble løst ved at stat og kommune gjorde et makeskifte. Staten fikk en tomt på Sluppen, og kommunen ga sin del av Vollan-tomta gratis til Studentersamfundet.{{Sfn|Lind|1986|s=162}}

=== Arkitektkonkurranse ===
[[Fil:Drawing from the architecture competition 1927, Studentersamfundets I Trondhjem.jpg|miniatyr|Arkitekt Eystein Michalsens perspektivskisse av 1.-premie-utkastet fra 1927]]
Byggekomiteen sendte ut invitasjon til arkitektkonkurranse høsten 1926. Oslo-arkitektene Michalsen & Michalsens prosjekt med motto «Merry-go-round»{{Efn|I anonyme arkitektkonkurranser er innbyderne identifisert ved selvvalgte motto, til navnekonvoluttene åpnes}} vant konkurransen og bygget sto klart i 1929. Bygningens grunnform var sylinderen, med to rektangulære fløyer mot øst. Studentersamfundets nye, runde storsal ble svært lik den gamle sirkussalen, i tråd med byggekomiteens krav. Ifølge innbydelsen til konkurransen skulle «den gamle sals grunnidé beholdes i den nye […] og såvidt mulig nærme seg den cirkulære grundform».{{Sfn|Lind|1986|s=16}}

=== Byggeperioden ===
Bilder fra byggeperioden viser at de rektangulære fløyene ble bygd først. I motsetning til problemene da Nybygg ble reist nesten 100 år senere, gikk byggingen som planlagt. I Kobberrøds bok fra 2010, står det: «Om selve byggingen er det ikke mye å si. Det tok et par år, og underveis holdt ''Dusken'' sine lesere oppdatert med bilder av fremdriften.»<ref>{{Kilde bok|tittel=Engasjement og begerklang : Studentersamfundet i Trondhjem 1910–2010|etternavn=Kobberrød|fornavn=Jan Thomas|utgiver=Tapir akademisk forlag|år=2010|isbn=978-82-519-2659-1|utgivelsessted=Trondheim|side=61}}</ref>

=== Det runde, røde ===
Bygningen i Elgesester gate 1 er et av de første bygg av armert betong i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/magasin/i/0V94QG/jeg-tok-feil|tittel=– Hva var det jeg ikke likte da jeg så tegningene for et par år siden?|besøksdato=2025-02-17|dato=2024-09-06|fornavn=Fredrik Lund, Professor i arkitektur, Kim|etternavn=Nygård (foto)|språk=nb|verk=adressa.no}}</ref> Hovedbygningen med den sirkulære grunnplanen kalles ofte «rundbygningen». Bakgården mellom de to fløyene er senere innbygd og bygd sammen med fløyene til det som ofte kalles «firkantbygningen».{{Sfn|Lind|1986|s=20}}
=== Priset arkitektur ===
Studentersamfundets runde, røde hus fra 1929 er listet i antikvarisk klasse A: «Svært høy antikvarisk verdi» av [[Byantikvar|Byantikvaren]] i Trondheim: «Bygningen er et hovedverk i [[Nyklassisistisk arkitektur|nyklassisismens arkitektur]] i Norge, bygd opp av enkle og rene geometriske bygningsformer. Sylindrisk salsbygning (rotunde) tilknyttet en nærmest rektangulær del med selskapslokaler. Bygningen er rødpusset med sparsomme, klassisistiske detaljer i grått.»<ref name=":0">Sitat fra Byantikvarens kulturminnekart</ref>

I 1931 ble huset tildelt [[Houens fonds diplom]], som regnes som en av Norges fremste utmerkelse innen arkitektur og byggeskikk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nasjonalmuseet.no/besok/visningssteder/nasjonalmuseet_arkitektur/anton-christian-houens-fonds-diplom/|tittel=Anton Christian Houens fonds diplom|besøksdato=2025-02-23|språk=nb|verk=Nasjonalmuseet|sitat=Diplom fra A.C. Houens fond er en av Norges fremste utmerkelser innenfor arkitektur og byggeskikk.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nasjonalmuseet.no/besok/visningssteder/nasjonalmuseet_arkitektur/anton-christian-houens-fonds-diplom/tidligere-prisvinnere/|tittel=Tidligere prisvinnere|besøksdato=2025-02-23|språk=nb|verk=Nasjonalmuseet}}</ref>[[Fil:Studentersamfundet_Trondheim_02.jpg|miniatyr|Samfundet sett fra luften før «Nybygg» var oppført. {{Byline|Trondheim Havn}}]]
=== Lokaler ===
Studentersamfundet i Trondhjem er godt kjent i byen som et utested. Med sine elleve offentlige lokaler, hvorav ni har minst ett skjenkepunkt, er det et av Norges største utesteder, men Samfundet er også et kulturhus og arrangerer forestillinger, foredrag og debatter som er åpne for andre enn medlemmene. Mange av lokalene er flerbrukslokaler og huser gjerne flere ulike aktiviteter i løpet av en dag, alt fra kino og debatt til kafédrift og konserter.

Studentersamfundets eget nettsted, samfundet.no, har en detaljert gjennomgang av lokalene i huset, med informasjon om lokalets beliggenhet, bruk og historie.<ref>{{Kilde www|url=https://www.samfundet.no/informasjon|tittel=Studentersamfundet i Trondhjem|besøksdato=2025-02-19|språk=no|verk=www.samfundet.no}}</ref> 

Her presenteres bare fem lokaler med spesiell historie eller utforming:

==== Storsalen ====
[[Fil:F-II-Digital-5231.tif|thumb|upright|''H.K.H. Kronprins Olav på talerstolen i Storsalen 9. juni 1945'']]
Studentersamfundets runde storsal, som ligger midt i den sylindriske delen, har form som et sirkustelt med imitert telttak. Salen har arvet mye av sitt uttrykk fra salen i Studentersamfundets tidligere tilholdssted Cirkus.{{Sfn|Lind|1986|s=16}} I scenegulvet ble det lagt inn tre planker som stammer fra scenen i Cirkus.

Publikumsarealet er, som i Cirkus, delt inn i fire [[Kvadrant|kvadranter]] med fastmonterte stoler og et galleri med ståplasser. I midten er det en stor, rund gulvflate.

Storsalen er det største lokalet i bygningen, og har plass til omtrent 600 sittende personer. Stolene på gulvet er løse og kan fjernes ved behov. Dermed frigjøres plass til ytterlige cirka 400 mennesker, slik at den maksimale kapasiteten ender på rundt {{formatnum:1000}}.<ref>{{Kilde www|url=https://www.underdusken.no/kultur/storsalen-er-beryktet/105553|tittel=– Storsalen er beryktet|besøksdato=2025-03-23|dato=2008-03-10|fornavn=Pia Farstad|etternavn=Eriksen|språk=nb-NO|verk=www.underdusken.no}}</ref> Bortsett fra noen få små ombygginger, fremstår lokalet fortsatt slik det gjorde da huset sto ferdig i 1929. Siste store oppussing skjedde i 1998.<ref>https://www.samfundet.no/upload/documents/files/000/000/372/Studentersamfundets_byggekomit%C3%A9_langtidsplan_2017-2026_1.pdf?1475230926</ref>

==== Rundhallen ====
Rundhallen er Samfundets [[foajé]], som man kommer til når man går inn gjennom hovedinngangen. Lokalet domineres i dag (2025) av den store lysekronen som kom på plass til UKA–21. Samfundets grunnstein, som ble nedlagt av [[Olav V|H.K.H. kronprins Olav]] i 1927, ligger under en glassplate i midten av gulvet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/i/1O7J9M/i-tusen-knas-etter-studentfest|tittel=I tusen knas etter studentfest|besøksdato=2025-03-23|dato=2012-09-13|fornavn=Håvard Haugseth Jensen (foto), Marit Ytterland|etternavn=Nygård|språk=nb|verk=adressa.no}}</ref>

==== Bodegaen ====
Bodegaen fungerer (2025) som et av Samfundets [[Diskotek|diskoteker.]] Det ligger nederst i den runde delen av huset, i den tidligere blindkjelleren under Rundhallen. Bodegaen var ikke med i de opprinnelige planene. Den ble gravd ut i 1930, etter at huset var ferdigbygd, noe det bærer preg av, med sin lave takhøyde. Dette prosjektet sto ferdig til UKA–31, og det ble sist pusset opp til UKA i 2015.<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://gu.samfundet.no/publikasjoner|tittel=Gjengutvalget|besøksdato=2025-02-28|verk=gu.samfundet.no|kommentar=Se FS-bok på dette nettstedet! FS= Finansstyret}}</ref> 

==== Ryttergangen ====
Ryttergangen er en trapp som leder direkte fra Rundhallen til Daglighallen, det lokalet som ligger nærmest glassgården mellom den gamle og nye bygningen. Trappen har slak stigning, som blir utjevnet av svært dype trappetrinn. Veggene i Ryttergangen er utsmykket med humoristiske malerier av arkitekt [[Knut Knaus]].

<gallery class="center" mode="packed" heights="140px" caption="Glimt fra de omtalte lokalene>
Fil:Storsalen, Studentersamfundet 1977.jpg|<small>Storsalen, første og andre kvadrant, 1977</small>
Fil:Studentersamfundet_i_Trondhjem_–_Rundhallen_I.jpg|<small>Rundhallen sett fra hovedinngangen. Taklampen var ny til UKA 2021''</small>
Fil:FA-0035-HI-18x24-625.jpg|<small>Utgravning av Bodegaen i 1930</small>
Fil:Studentersamfundet i Trondhjem – Ryttergangen from Rundhallen.jpg|<small>Ryttergangen sett fra Rundhallen</small>
Fil:Studentersamfundet i Trondhjem – Ryttergangen II.jpg|<small>Knut Knaus' veggmalerier i Ryttergangen</small>
</gallery>

==== Knaus ====
Knaus har dekorert flere steder i bygningen, blant annet veggene i ''Knaus'', lokalet som er oppkalt etter ham. En annen kunstner som har utsmykket deler av huset, er [[Eindride Slaatto]].{{Sfn|Lind|1986|s=17}} Veggene i Knaus er i nyere tid (2025) ikke synlige. De ble kledd inn i forbindelse med en oppussing før [[UKA]] i 1970-årene. I forbindelse med utvidelsen av huset i 2025, skal veggmaleriene igjen komme til sin rett. Med [[Barokken|barokk]] dekor og og de originale veggmaleriene skal konseptet for lokalet være «vinbar i historiske omgivelser».<ref name=":5" /> 

=== Ombygginger ===
[[Elgeseter gate]] 1 har en komplisert bygningshistorie og bygget har gjennomgått mange ombygginger. Rommene er utallige. I tillegg til de offentlige lokalene, finnes rom, verksted og lagre for alle gjengene,{{Efn|Gjengene består av de frivillige som jobber i huset og omfatter både driftsgjenger, kunstneriske gjenger og tekniske gjenger. Se artikkelen Studentersamfundet i Trondhjem}} og ingen vet nøyaktig hvor mange lokaler huset rommer, siden plantegningene ikke er blitt oppdatert i takt med ombyggingene. Ikke en gang ved den offisielle åpningen 1. oktober 1929, var huset helt i henhold til de originale plantegningene. I løpet av de siste delene av bygningsarbeidet ble det besluttet å løfte taket på loftet over Storsalen, øverst i rotunden, til et nivå som muliggjorde byggingen av den øverste vindusraden. 

[[Fil:Studentersamfundet - Elgesetergate 1 (3947231496).jpg|miniatyr|Den opprinnelige sørfasaden. De buede vinduene bestemte formen til de senere utbyggene ved restauranten Lyche.]]

I 1963–1964 var huset stengt i ti måneder for å foreta en total indre ombygning. De største forandringene var at den søndre delen av bakgården i firkantbygningen ble bygget igjen, at butikklokalene i nordre del av firkantbygningen, i fasaden mot [[Klostergata (Trondheim)|Klostergata]], ble fjernet og den delen av bygget ble delt i to etasjer. Takvinduene man i dag ser på toppen av firkantdelen ble installert. Dette siste muliggjorde en bedre utnyttelse av loftene på nordre og søndre side av firkantdelen, og flere av gjengene flyttet hit, til mye større lokaler enn de hadde hatt tidligere.

[[Fil:Studentersamfundet i Trondhjem from South-West.jpg|miniatyr|Samfundet fra sørvest etter tilbygg for trapp og heis og restauranten. «Nybygg» fra 2024 lengst t.h.]]

Til Samfundets 75-årsjubileum i 1985 ble nok en omfattende utbygging gjennomført. Denne gangen ble den andre halvdelen av bakgården bygget igjen, noe som blant annet ga plass til vareheis, kostymeverksted og kontorer for Styret og Finansstyret. Fasaden på søndre side, hvor Lyche nå holder til, fikk også et tilbygg, med de karakteristiske buene i glass og metall som følger buene på de opprinnelige vinduene i første etasje av «firkantbygningen». (Se bilder)

I 2012 ble Samfundets søndre fasade endret ved at en glassinngang ble oppført utenpå den runde delen av huset. Denne inngangen var et ledd i prosjektet for å gjøre bygningen mer tilgjengelig for bevegelseshemmede.<ref>[http://www.samfundet.no/foralle Studentersamfundet: Søndre side] {{Wayback|url=http://www.samfundet.no/foralle|date=20130126122456}}</ref> I tillegg til å inneholde et trappeløp, gir denne nye inngangen adkomst til en ny personheis, som fører til alle offentlige lokaler, med unntak av Knaus. 

Etter hvert er det blitt en tradisjon at ett eller flere lokaler oppgraderes i forbindelse med forberedelsene til UKA. Disse oppgraderingene innebærer ofte større inngrep i huset enn de vanlige semestervise oppussingene Diversegjengen og Profilgruppa står for, og de er kort omtalt i den årlig oppdaterte ''FS-boka'', oppslagsverket «for alle aktive på Huset, der alt som kan eller bør være av interesse er samlet».<ref name=":4" />