Redigerer
Strålingstrykk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Generell stråling=== I stedet for at strålingen blir fullstendig absorbert, kan man også tenke seg at den blir fullstendig reflektert. Da blir impulsoverføringen dobbelt så stor og trykket derfor ''P'' = 2''u''. Generelt hvis en brøkdel ''R'' reflekteres, er strålingtrykket : <math> P = (1 + R)u </math> Dette kan også utledes direkte fra [[Maxwells ligninger]] eller mer direkte fra hans [[Maxwells spenningstensor|spenningstensor]].<ref name = Planck/> Hvis strålingen ikke treffer overflaten vinkelrett, men under en vinkel ''θ'', bidrar bare impulskomponenten ''G'' cos''θ'' til trykket. I tillegg så virker flaten som strålingen treffer, mindre med samme faktor cos''θ'' slik at trykket i dette mer generelle tilfellet blir : <math> P = u\cos^2\theta </math> når man antar full absorpsjon. Dette kan benyttes til å beregne trykket i [[varmestråling]]. Her har ikke strålingen noen bestemt retning, men like stor sannsynlighet for å bevege seg hvor som helst. For en absorberende vegg som blir utsatt for denne strålingen, må man da midle bidraget fra fotoner med alle mulige retninger. Det gir det totale strålingstrykket : <math> P = u \int_0^{\pi/2}\!d\theta\sin\theta\cos^2\theta = {1\over 3} u </math> Resultatet blir det samme hvis flaten også reflekterer en del av den innfallende strålingen og er av grunnleggende betydning i teorien for termisk stråling. Ved bruk av [[energi-impulstensor]]en for det elektromagnetiske feltet, er dette resultatet for strålingstrykket en konsekvens at [[matrise]]n for denne [[tensor]]en har null [[Matrise#En kvadratisk matrises spor|spor]]. Den egenskapen skyldes at fotonet har null masse og gjelder for alle masseløse partikler. Selv partikler som har en viss masse, vil virke å være tilnærmet masseløse ved meget høye temperaturer. Det betyr igjen at strålingstrykket fra alle mulige partikler er alltid en tredjedel av den totale energitettheten ved tilstrekkelig høye temperaturer. En slik situasjon har man i det tidlige [[Univers]] like etter [[Big Bang]].<ref name = Peacock>J. A. Peacock, '' Cosmological Physics'', Cambridge University Press, Cambridge (1998). ISBN 0-521-42270-1.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler i astronomiprosjektet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon