Redigerer Stortingets protokollkomité (avsnitt)

=== 1900-tallet ===
Utover 1900-tallet blei spørsmålet om å nedlegge protokollkomiteen og fordele dens oppgaver på fagkomiteene tatt opp ved flere anledninger uten at dette førte til noen endringer. I 1953 bad komiteen jusprofessor [[Johs. Andenæs]] lage ei betenkning om spørsmålet. Han konkluderte med at komiteens primæroppgave – å håndheve det konstitusjonelle ansvar – var kommet i bakgrunnen etter at parlamentarismen var innført. Andenæs mente det ikke var noe konstitusjonelt i vegen for å oppløse protokollkomiteen, og han lanserte flere alternative ordninger, men også denne gangen endte diskusjonen med at ingen endringer blei foretatt.<ref name="stting_3" />

En særlig oppgave som protokollkomiteen etter lang praksis hadde, var å ta stilling til klagesaker som innbyggerne måtte reise mot administrasjonen. I etterkrigstida økte antallet slike klager. Mange av dem var svært detaljerte, og det var arbeidskrevende og krevde gjerne spesialkompetanse å vurdere dem. En god del klager kom fra personell i forsvaret. I 1952 blei ordninga med en [[Ombudsmannen for Forsvaret|ombudsmann for forsvaret]] oppretta. Dette kunne ha avlasta komiteen, men det var i utgangspunktet ikke foretatt noen tydelig ansvarsfordeling mellom de to institusjonene. Protokollkomiteen markerte i 1955 revir ved å vedta ei prinsipperklæring om at det ikke fantes hjemmel for at ombudsmannen skulle være et silingsorgan for klager.<ref name="stting_3" />

I 1962 blei den mer generelle [[Stortingets ombudsmann for forvaltningen]] oppretta, noe som gav kompetansediskusjonen ny aktualitet. Det blei da valgt ei løsning som reduserte antall klagesaker som kom til komiteen. Samtidig bar det åpenbart at det var tid for å vurdere Stortingets organisering av kontrollarbeidet på nytt.<ref name="stting_3" />

Det følgende tiåret var det flere stortingsutvalg som utreda komitestrukturen, og høsten 1972 blei det så vedtatt å nedlegge protokollkomiteen. Samtidig blei det bestemt at den enkelte fagkomite innen sine områder skulle gjennomgå statsrådsprotokollene og Riksrevisjonens merknader. Samtidig blei det tatt inn en ny paragraf i [[Stortingets forretningsorden]] om at Odelstinget, i tilfeller der konstitusjonelt ansvar kunne bli aktuelt, skulle oppnevne en egen protokollkomite for den aktuelle saken.<ref name="sttid" />