Redigerer Storofsen (avsnitt)

===Regnflom===
Storofsen var hovedsakelig en regnflom, noe som viste seg bl.a. med rekordvannføring også i lavtliggende vassdrag. I tillegg kom nok likevel en del smeltevann – særlig med [[Otta]], som har 80&nbsp;% av nedbørfeltet mer enn 1000&nbsp;moh.<ref name=":1" />

Vi kjenner ikke til at nedbørmålinger ble foretatt i Norge på den tiden. Men ei tønne med en åpning på 1450&nbsp;cm² og med et volum på 132 [[liter]] skal ha regnet full på tre døgn på Vollan gård i [[Romsdal]]. Dette tilsvarer en [[nedbør]] på 320[[millimeter|mm]]. Gudbrandsdalen kan ha fått enda mer.<ref name="jutulen-2013"/> Det er i så fall mer enn normal årsnedbør i [[Skjåk]], 278&nbsp;mm.<ref>{{Kilde www|url=https://www.yr.no/artikkel/norges-vateste-og-torreste-steder-1.11125446|tittel=Norges våteste og tørreste steder|dato=2013-07-11|fornavn=Anne Solveig|etternavn=Andersen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

[[Fotografering]] fantes ikke i 1789, men det finnes tegninger og malerier av Storofsen - f.eks. av [[Sarpsfossen]] i nedre Glomma, malt av dansken Erik Pauelsen. I tillegg finnes merkesteiner og andre bevis for hvor høyt vannet faktisk nådde. Sarpsfossens middelvannføring er 577 m<sup>3</sup>/s. Den nådde opptil 3599 m<sup>3</sup>/s under [[Vesleofsen]] i 1995<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/vannet-stiger-i-glomma-1.11040388|tittel=Vannet stiger i Glomma|dato=2013-05-23|fornavn=Ketil|etternavn=Strebel|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>, men var trolig betydelig høyere under Storofsen.