Redigerer
Stjernedannelse
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Forskjeller mellom stjerner med lav og høy masse == Stjerner med ulike masser dannes gjennom noe ulike mekanismer. Teorien om hvordan stjerner med lav masse dannes, som er godt underbygd av observasjoner, sier at disse stjernene dannes gjennom gravitasjonskollaps av roterende områder med høy tetthet innenfor [[molekylsky]]ene. Som beskrevet over fører en kollaps av en slik roterende sky av [[gass]] og støv til at en [[akkresjonsskive]] dannes og materie føres via denne ned til protostjernen. For stjerner med materie høyere enn åtte solmasser er imidlertid ikke prosessen like godt forstått. Tunge stjerner sender ut enorme mengder stråling som støter bort innfallende materialer. Tidligere trodde man at dette [[strålingstrykk]]et ville være tilstrekkelig for å stoppe akkresjonen på tyngre protostjerner, og man satte grensen for hvor tunge stjerner kunne bli til et titalls solmasser.<ref>{{Cite journal |author = M. G. Wolfire, J. P. Cassinelli|title = Conditions for the formation of massive stars|journal = Astrophysical Journal|date = 1987|volume = 319|issue = 1|pages = 850–867|url = http://adsabs.harvard.edu/abs/1987ApJ...319..850W|doi = 10.1086/165503}}</ref> Senere har teoretisk forskning vist at en jet fra en protostjerne skaper et tomt område hvor mye av strålingen kan unnslippe uten å hindre akkresjon gjennom skiven.<ref>{{cite journal |author = C. F. McKee, J. C. Tan|title = Massive star formation in 100,000 years from turbulent and pressurized molecular clouds|journal = Nature|date = 2002|volume = 416|issue = 6876|pages = 59–61|url = http://adsabs.harvard.edu/abs/2002Natur.416...59M|doi = 10.1038/416059a}}</ref><ref>{{Cite journal |author = R. Banerjee, R. E. Pudritz|title = Massive star formation via high accretion rates and early disk-driven outflows|journal = Astrophysical Journal|date = 2007|volume = 660|issue = 1|pages = 479–488|url = http://adsabs.harvard.edu/abs/2007ApJ...660..479B|doi = 10.1086/512010}}</ref> Gjeldende teori er derfor at tyngre stjerner også kan dannes gjennom en prosess som er svært lik den som lettere stjerner gjennomgår. Det finnes et økende antall observasjoner og analyser som støtter at i det minste visse tunge protostjerner er omringet av akkresjonsskiver. Visse andre teorier om hvordan disse stjernene dannes har enda ikke kunnet verifiseres via observasjoner. Av disse er kanskje den mest fremtredende teorien om konkurrerende akkresjon som foreslår at førene til tunge protostjerner sås av lettere protostjerner i regionen som konkurrerer med andre protostjerner om materiet i den lokale skyen.<ref>{{Cite journal |author = I. A. Bonnell, M. R. Bate, C. J. Clarke, J. E. Pringle|title = Accretion and the stellar mass spectrum in small clusters|journal = Monthly Notices of the Royal Astronomical Society|date = 1997|volume = 285|issue = 1|pages = 201–208|url = http://adsabs.harvard.edu/abs/1997MNRAS.285..201B}}</ref><ref>{{Cite journal |author = I. A. Bonnell, M. R. Bate|title = Star formation through gravitational collapse and competitive accretion|journal = Monthly Notices of the Royal Astronomical Society|date = 2006|volume = 370|issue = 1|pages = 488–494|url = http://adsabs.harvard.edu/abs/2006MNRAS.370..488B|doi = 10.1111/j.1365-2966.2006.10495.x}}</ref> Ytterligere en teori om hvordan tunge stjerner dannes foreslår at disse dannes gjennom sammenslåing av to eller flere stjerner med mindre masser.<ref>{{Cite journal |author = I. A. Bonnell, M. R. Bate, H. Zinnecker|title = On the formation of massive stars|journal = Monthly Notices of the Royal Astronomical Society|date = 1998|volume = 298|issue = 1|pages = 93–102|url = http://adsabs.harvard.edu/abs/1998MNRAS.298...93B|doi = 10.1046/j.1365-8711.1998.01590.x}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler i astronomiprosjektet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon