Redigerer Steinalderen i Norge (avsnitt)

=== Fosnakulturen og Komsakulturen ===
Den første som fant spor etter mennesker fra [[eldre steinalder]] i Norge var geolog og arkeolog [[Anders Nummedal]]. Han drev undersøkelser av [[strandlinje]]r da han i 1909 oppdaget noe han forsøksvis kalte en «flintplass» ved Woldvatnet på [[Nordlandet]] i Kristiansund. Arkeologer kunne konstatere at flintgjenstandene var bearbeidet av mennesker. Nummedal fant i årene som kom en rekke slike «flintplasser» på kysten av Nordmøre og Romsdal. I dag er gjengs term for slike funn ''steinalderboplasser'', eventuelt ''steinalderlokaliteter''. Nummedal ga funnkomplekset navnet [[Fosnakulturen]] etter det opprinnelige navn på byen Kristiansund - ladestedet Lille-Fosen. I 1925 fant Nummedal så de første spor av en lignende steinalderkultur i Nord-Norge som han kalte [[Komsakulturen]], oppkalt etter fjellet [[Komsa]] nær Alta, på samisk Gurravàrri, like ved der det første funnet ble gjort.

[[Fil:Skiveøks av flint fra eldre steinalder i Norge (funnet på Høgnipen i Østfold).jpg|miniatyr|høyre|Skiveøks av flint fra eldre steinalder funnet på Høgnipen i Østfold.]]

Tidligere kjente man bare til Fosna-lokaliteter langs kysten, men de siste tiårenes undersøkelser {Linn Johannessen, "Ahrensburgkulturens Lokalitetsplassering" 2009} har vist at Fosna-folket tidlig beveget seg i innlandet og på høyfjellet (langs strendene til fjellvann). Mange bruker betegnelsen [[Fosna-Hensbacka-kulturen|Fosna/Hensbacka-kulturen]] om den tidlige pionerbosetningen i Sverige og Norge (etter funnstedet Hensbacka ved Munkedal i Sverige). Et svært karakteristisk trekk for Fosna-boplassene langs kysten er at de er knyttet til strandlinjene, og jo høyere over dagens havnivå, jo eldre er boplassen (bl.a. fordi topografien tyder på at steinalderjegeren anla boplassen ved- eller i nærheten av strandlinjen, havets ressurser). I istiden var landet presset ned av isen, og etter at isen trakk seg tilbake har landet først raskt, senere saktere, hevet seg. De eldste Fosna-boplassene (10 000-8000 f.Kr.) finner man derfor høyere i terrenget enn de yngre boplassene fra f.eks. Nøstvet-tid. I et barskt miljø må steder som ga god ly mot været og fine havneforhold ha spilt inn for valg av sted å slå seg ned. Av funnene ser vi at noen har sittet ved et ildsted (bål) og arbeidet med stein, tre, bein eller skinn. Alt som er av skinn, tre og bein er som regel råtnet og borte. Likevel kan vi si at vi har funnet spor etter mulige telt og/eller levegger, ut ifra steiner i halvsirkelform på boplassflaten. Funn av skrapere, bor og andre redskaper av flint vitner om bearbeiding av skinn-, bein og tre, men alt organisk materiale er nå som regel borte.

[[Flint]]en var spesielt godt egnet som materiale i våpen og redskaper på grunn av hardheten og den skarpe kanten man får når steinen deles (den kan bli ufattelig skarp). Det finnes imidlertid gode alternativer til flinten i den norske naturen, som f.eks. bergkrystall, chert og finkornet kvartsitt, som også er funnet på lokaliteter fra eldre steinalder. Fosna-folket var et nomadisk folk som flyttet rundt i tråd med sesongens variasjon på ressurstilgang. I takt med at isen trakk seg tilbake, fulgte [[rein]]sdyra og mennesket etter, og i løpet av bare 1000- til 2000 år var hele Norges kyst befolket.