Redigerer Statsrådssaken (avsnitt)

===Vetostrid===
{{Utdypende artikkel|Vetostriden}}
Stortinget vedtok en grunnlovsendring om at statsrådene skulle ha møteplikt i Stortinget i 1872, men regjeringen frarådde [[Oscar II|kongen]] å sanksjonere (godkjenne) vedtaket. Fram til 1880 vedtok tre ulike storting et likelydende vedtak om statsrådenes møterett, men hver gang nektet unionskongen [[Oscar II]] å sanksjonere lovvedtaket. Denne striden ble senere kjent som [[vetostriden]], og striden var om hvorvidt kongen bare skulle ha ''[[utsettende veto]]'' eller om kongen i tillegg skulle ha ''[[absolutt veto]]''.

Den 9. juni 1880 vedtok Stortinget med 74 mot 40 stemmer<ref name=Myhre2012>{{Kilde bok| ref= | forfatter= [[Jan Eivind Myhre]]| redaktør= | utgivelsesår= 2012| artikkel=| tittel= Norsk historie 1814–1905: Å byggje ein stat og skape ein nasjon| bind=| utgave=| utgivelsessted=[[Oslo]]| forlag=[[Det Norske Samlaget]]| side=16| isbn=978-82-521-7443-4| id=| språk=[[Norsk]]| kommentar=| url=}}</ref> å innarbeide statsrådenes møteplikt i Norges Grunnlov, etter at kongen (i praksis regjeringen) hadde nektet å godkjenne vedtaket for tredje gang 25. mai 1880. Opposisjonsleder Johan Sverdrup hevdet at Stortingets beslutning var gyldig, men kongen og regjeringen nektet å godta dette, ettersom det ville bety å innføre [[parlamentarisme]], og dermed styrke Stortingets makt på bekostning av embetsmenn og konge.