Redigerer Stadsbygd prestegård (avsnitt)

== Prestegårdshagen ==
Det var utover 1720-åra at hageanlegget begynte å ta form. Prost Mikael Stub, som ble innsatt som sogneprest i bygda i 1721, plantet flere [[ask]] og [[eiketrær]] i prestegårdshagen og på kirkegården for å forbedre omgivelsene. To av disse eiketrærne (''tvillingeikene'') ble fredet i kongelig statsråd i 1924 men ble tatt av storm i 1975. To av askene derimot står fortsatt i dag.

I de følgende årene etter prost Stubs tiltredelse ble hagen ivaretatt og utover 1760-70-tallet besøkte biskop [[Johan Ernst Gunnerus]] prestegården en rekke ganger. Den store interessen han hadde for naturen og spesielt floraen, er nok en viktig årsak til alle besøka hans på bygda. I perioden 1810–12 fikk daværende prost Hans Nicolai Rønne kjørt inn 1000 lass god matjord på området for å anlegge dagens park-lignende hagen. Rønnes hageplan var tydelig inspirert både av fransk og engelsk hagearkitektur med spaserganger og et vell av rosetrær og andre prydbusker. Gamle skrifter forteller hvor vakker hagen var på 1800-tallet, og Rønne selv har beskrevet hagen som «Et Paradis og en Edens hage» i et brev han sendte til broren i Danmark. 

I [[1917]] overtok Christen L. Dahler som sokneprest i Stadsbygd. Sammen med kona Gudrun gjorde han en stor innsats for å bevare embetsboligen fra og å gjøre i stand hagen ved å plante massevis av roser og [[stauder]].

I de seneste årene har lokale ildsjeler arbeidet med å sette i stand det gamle hageanlegget. Blant annet er det anlagt et stort område med over 70 ulike plantesorter som alle er merket med navn og historikk.

Prestegårdshagen er i dag åpen for publikum.