Redigerer St. Pauls katedral (avsnitt)

==Den fjerde katedralen==
[[Fil:St Paul's old. From Francis Bond, Early Christian Architecture. Last book 1913..jpg|thumb|Katedralen slik den så ut før spiret ble ødelagt i 1561]]
Den fjerde katedralen ble bygget av [[normannere|normannerne]] etter brannen. Det tok mer enn to århundrer å bygge den, og underveis måtte man gjøre mye arbeid på nytt etter en brann i [[1136]]. Igjen ble taket for det meste reist i tre. Den var egentlig ferdig i [[1240]], men man satte straks i gang en utvidelse, og dermed fortsatte byggearbeidet til [[1314]]. Konsekrasjonen foregikk noen år før den sto ferdig, i [[1300]]. Den var verdens tredje lengste kirke med sine 181 meter, og hadde et av de høyeste spirene, som målte 149 meter. 

Underveis restaurerte man i [[1140]] graven til St. Erchenbald, som var [[biskop]] i London fra [[675]] til sin død 30. april [[693]], og ble gravlagt i den daværende katedralen. Han ble minnet på sin dødsdag hvert år, samt lokalt med en [[oktav]] (minnedag åtte dager etter den egentlige festdagen). Dette bidro til å tidfeste et udatert kalenderfragment for mai og juni som befinner seg i universitetsbiblioteket i [[Bergen]]. En notis i fragmentet angir at St. Erchenbalds oktav skulle feires 7. mai, og da må fragmentet stamme fra [[England]]. Vi vet at en gruppe engelske [[munk]]er kom hit i [[1146]] for å stifte [[Lysekloster]]. Trolig kom kalenderen til [[Norge]] med dem, siden dyrkelsen av St. Erchenbald nylig var blitt styrket i England ved restaureringen av hans grav, og dette stemmer med [[Tekst|skrift]] og utstyr på fragmentet.<ref>Mattias Tveitane: «Et kalenderfragment», ''Bergens Tidende'' 26.april 1975.</ref>

I det [[16. århundre]] var bygningen i forfall. Under [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] og [[Edvard VI av England|Edvard VI]], førte loven om [[oppløsningen av Englands klostre]] til at interiøret i stor grad ble ødelagt. Kapeller rundt kirken ble solgt og tatt i bruk som butikker, og andre bygninger ble revet for å gi materialer til byggeprosjekter som [[Somerset House]]. I [[1549]] egget radikale protestantiske predikanter en folkemengde til å ødelegge mye av det gjenværende interiøret. Så, i [[1561]], ble spiret ødelagt av et lynnedslag. Det ble ikke erstattet, og lav- og høykirkelige mente at dette var Guds straff mot motparten. 

[[Inigo Jones]], den første klassisistiske [[arkitekt]] i England, tegnet en ny vestfront i [[1630-årene]]. Denne ble bare få år senere sterkt skadet av [[puritanisme|puritanerne]] etter [[den engelske borgerkrigen]]. 

Den fjerde katedralens historie endte i bybrannen i [[1666]], da den ble nesten fullstendig ødelagt. Man bestemte seg for å begynne helt på nytt, noe det faktisk hadde vært snakk om allerede før brannen. Det er her av betydning at dette skjedde på en tid hvor man hadde en motreaksjon mot puritanismen etter [[Oliver Cromwell]]s diktatur, noe som førte til at forkjemperne for en storslått katedral lettere nådde frem med sine synspunkter.