Redigerer Sprogø (avsnitt)

== 1900-tallet ==
På 1900-tallet var Sprogø eid av de [[Danske Statsbaner]] og tjente som [[telegraf]]stasjon og mellomstasjon for isbåtene, når Storebælt frøs til i kalde vintre. I [[1922]] ble Sprogø forpaktet og dannet rammen om et hjem som «De Kellerske [[Anstalt]]er» drev for kvinner som var umyndiggjort på grunnlag av evneveikhet, men som i virkeligheten ofte bare - ut fra datidens [[moral]]begreper - ble ansett som seksuelt løsaktige av myndighetene. Stifteren Christian Keller, som også opprettet Livø-anstalten for menn, definerte dem i [[1919]] som «''…den klassen av lett åndssvake kvinner, hvis [[erotikk]] frembyr en vesentlig fare i det frie [[samfunn]] for utbredelse av [[kjønnssykdom]]mer''». Et tvangsophold på hjemmet varte [[gjennomsnitt]]lig om lag syv år. Der var plass til rundt femti kvinner.<ref name="kulturarv.dk"/>

I et leserbrev i ''[[Politiken]]'' i april 1922 skrev formannen for Den [[antropologi]]ske komité, Søren Hansen, om nødvendigheten av å opprette anstalten: «''...særlig fordi det avkommet de bringer til verden, gjennomgående er av meget ringe kvalitet''», og at øy-anstaltens «''viktigste oppgave nettopp skal være å forminske den store økonomiske byrden som det åndelig defekte avkommet er for samfunnet, og at den altså i det lange løp skulle lønne seg''». Doktor i [[spesialpedagogikk]] Birgit Kirkebæk har skrevet Sprogø-jentenes historie, basert på atten journaler.<ref>http://politiken.dk/kultur/boger/ECE90712/de-farlige-kvinders-oe/</ref> [[Jussi Adler-Olsen]] har skrevet [[kriminalroman]]en ''Journal 64'', også basert på forholdene ved kvinnehjemmet.<ref>{{Kilde www |url=http://www.jussiadlerolsen.dk/?page=books_journal64 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-07-02 |arkiv-dato=2013-06-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130628221723/http://www.jussiadlerolsen.dk/?page=books_journal64 |url-status=død }}</ref>

På Sprogø var kvinnene isolert fra resten av samfunnet, og drev Sprogø som landbrukseiendom. Kvinnehjemmet på Sprogø fungerte i knapt førti år, idet den siste kvinnen forlot anstalten 1. april 1961.