Redigerer Sperregrense (avsnitt)

== Sperregrensen i Danmark ==
Det ble første gang brukt en sperregrense ved [[folketingsvalg]] i [[Danmark]] ved valget 22. september 1953. Den gang innebar regelen at et parti skulle ha minst 60&nbsp;000 stemmer på landsplan for å bli representert. Regelen medførte at [[De Uafhængige]] med 58&nbsp;573 stemmer (2,70 prosent av gyldige stemmer) ikke oppnådde representasjon i [[Folketinget]].

Senere er regelen endret til den nåværende, hvor et parti skal oppfylle minst én av følgende tre betingelser for å bli representert:
# Det skal minst ha 2 prosent av avgitte gyldige stemmer.
# Det skal oppnå minst ett kretsmandat.
# Det skal innenfor to av de tre landsdelene som Danmark inndeles i (''Hovedstaden'', ''Sjælland-Syddanmark'' og ''Midtjylland-Nordjylland''), oppnå minst like mange stemmer som det gjennomsnittlige antall gyldige stemmer som i landsdelen er avgitt pr. kretsmandat.
Det er normalt 2 prosent-regelen som er lettest å oppfylle, og da 2 prosent av stemmene normalt er tilstrekkelig til 4 mandater, har de danske folketingspartier normalt alltid minst 4 mandater i Folketinget.

Som en følge av [[København-Bonn-erklæringene]] i [[1955]] ble det danske mindretallspartiet i Tyskland, [[Südschleswigscher Wählerverband|Sydslesvigsk Vælgerforening]], fritatt for sperregrensen ved valg til [[Schleswig-Holsteins landdag|landdagen]] i [[Schleswig-Holstein|Slesvig-Holsten]]. Det tyske mindretallspartiet i Danmark, [[Slesvigsk Parti]], er ikke på samme måte formelt fritatt for sperregrensen til Folketinget, men partiet er dog fritatt for underskriftsinnsamling for å bli oppstillingsberettiget. Uansett sperregrensen på 2 prosent har partiet mulighet for å bli representert i Folketinget gjennom et kretsmandat i Sydjyllands Storkreds. For dette kreves ca. 25&nbsp;000 stemmer, tilsvarende ca. 5 prosent i Sydjylland og 0,6 prosent på landsplan. Ved de seneste lokalvalg i Sønderjylland har partiet imidlertid kun oppnådd ca. 4&nbsp;600 stemmer.