Redigerer Sovjetiske fanger i Norge under andre verdenskrig (avsnitt)

==Fangeleirene i Norge ==
[[File:WWII Eastern PoWs in German labour camp probably Finnmark Norway Food rations Wehrmacht soldiers (Gefangene beim Essenfassen) Krigsfanger tysk arbeidsleir kanskje Finnmark matutdeling Gjenreisningsmuseet Hammerfest GMH.F027552.jpg|thumb|upright|«Russerfanger» fra østfronten flokker seg rundt suppegrytene i en tysk arbeidsleir nordpå, kanskje i Alta i Finnmark. De bevæpnede vaktene smiler.{{byline|[[Gjenreisningsmuseet]] i Hammerfest}}]]

[[Fil:RusserveienPåSkåetangen.jpg|thumb|Russerveien på Skåetangen ved [[Verdens Ende]] på Tjøme i Færder kommune. Veien førte til en tysk lyskasterstilling utenfor [[Torås fort]]. Ifølge databasen kulturminnesoek er dette en tidlig bruk av sovjetiske krigsfanger som arbeidskraft i Norge. I dag er veien et [[kulturminne]] og en del av ''kyststien'' i [[Færder nasjonalpark]]. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}} ]]
[[Fil:StokkMinnskriftA11718x (8).jpg|thumb|Stokk av eik med "Norwegen" skåret inn. Har tilhørt en tysk vaktsoldat og ble brukt til å pryle fanger. Gjenstanden tilhører Aust-Agder museum og arkiv i Arendal.]] 
*Hovedartikkel: [[Okkupasjonsmaktens fangeleirer og fengsler i Norge]]
Tvangsarbeiderne ble satt i arbeid for å bygge [[riksvei 50 (1931-1965)|riksvei 50]] (i dag E6), [[Nordlandsbanen]] og [[Polarbanen]], flyplasser, [[Festung Norwegen|festningsanlegg]], gruvearbeid, bygging av aluminiumsverk og i fiskeindustrien.<ref name="Magne Haugland 2008">Magne Haugland: «Do svidanija – På gjensyn!» Commentum forlag 2008. s. 17</ref> Arbeidene var i stor grad organisert innen [[Organisasjon Todts virksomhet i Norge|Organisasjon Todt]].

Det ble transportert fanger til Norge både fra nordfronten og fra polske havner. Allerede 4. august 1941 kunne de første sovjetiske fangene observeres i [[Kirkenes]]. Noen dager senere var to skip på vei fra [[Stettin]] til Nord-Norge, hver med 800 fanger ombord. De ble sendt til Narvik for å bygge vei, og til arbeid på AS [[Nordag]]s bedrift i [[Glomfjord]], der det skulle produseres aluminium for tysk krigsindustri.<ref name="Magne Haugland 2008"/>

Det ble opprettet fire store hovedleirer ([[Stalag]]) for de sovjetiske fangene: På [[Jørstadmoen]] ved Lillehammer, på Sagen ved [[Alta]] (i 1944 flyttet til [[Beisfjord]] ved Narvik), i [[Drevja]] på Oppdal og på [[Elvenes]] ved Kirkenes. Fangene ble plassert i 500 ulike leirer, fra Kristiansand i sør til Kirkenes i nord. Ved krigens slutt var det 284 leirer i tillegg til de fire hovedleirene. Omkring 75 000 av fangene var plassert fra Nord-Trøndelag og nordover. Det var 30 000 i Nordland, der store vei- og jernbaneprosjekter var satt i gang. Det var også her forholdene var dårligst, og dødeligheten størst.

I brakkene lå fangene i køyesenger uten madrasser, tre og tre i høyden. Omkring leirene var det flere lags piggtrådgjerder. Det var også vakttårn med lyskastere.

Arbeidstiden i leirene var ti timer daglig, fra klokken 07.00 til 17.00. Påkledningen var dårlig, matrasjonene var små. Underernæring var utbredt. 8–9 % av fangene var syke og ute av stand til å arbeide. Noen hadde [[tuberkulose]], andre akutt [[gastritt]]. De ble ofte utsatt for fornedrende og brutal behandling av vaktmannskapene. Slag og mishandling var vanlig. Rømning ble straffet med døden.<ref>Magne Haugland: «Do svidanija – På gjensyn!» Commentum forlag 2008. s. 18-19</ref>