Redigerer Son (avsnitt)

=== Hollendertiden ===

[[Fil:Son Thornegården01.JPG|thumb|Thornegården ble reist i hollendertiden, og er en av Sons tre fredete bygninger.]]
I [[hollendertiden]], regnet fra omkring 1550 til [[1800]]-[[1850]], var Son en viktig tømmerhavn. Dels ble det skipet ut tømmer hugget i Sonsområdet, og dels tømmer som ble fløtet ned elven fra Hølen. Hølen var Sons viktigste allierte i tømmereksporten; Son var utskipningshavn for Hølen, og tjente derfor store penger på tømmer- og sagbruksdriften der. Samtidig var sagbrukene i Hølen store konkurrenter til sagene i Son.

På gamle hollandske kart er Oslofjorden kalt for ''Zoen op den Water'', noe som forteller om stedets store betydning i hollendertiden. Markedet nevnes for første gang i et brev fra [[1548]], da Christianiaborgere klaget over at de tapte penger på konkurransen med Son. Det var lite fast bebyggelse på 1500-tallet, og et stykke ut på 1600-tallet var det fortsatt bare noen titalls innbyggere. Men rundt 1650 hadde folketallet steget til rundt 200.

I [[1604]] ble Son [[ladested]] under [[Oslo|Christiania]] med egne tollrettigheter. Tollinntektene ble etter hvert store, slik at omliggende byer som [[Tønsberg]], [[Fredrikstad]] og senere også [[Moss]] forsøkte å få lagt Son under seg. I [[1670-årene]] hadde Son dobbelt så høye tollinntekter som Moss. Befolkningstallet økte naturlig nok også i takt med velstanden. Flere av bygningene i sentrum er fra storhetstiden som fulgte, blant annet murbygningen Thornegården fra [[1641]] og tømmerbygningene Stoltenberggården og Spinnerigården. Sistnevnte har sitt navn fra Ove Meyers Tobaksspinderi, som holdt til der fra før [[1750]].

Veksten i Son stagnerte etter [[1720]], da Moss ble [[kjøpstad]]. I Moss fikk man fløtet tømmer ned fra et langt større område rundt [[Vansjø]], og kunne derfor tilby noe bedre vilkår.