Redigerer Solomon ibn Gabirol (avsnitt)

=== Fornyer av nyplatonisme ===
Solomon ibn Gabirol var en av de første lærere av [[nyplatonisme]] i [[Europa]].<ref>Oesterley, W. O. E. & Box, G. H. (1920): ''A Short Survey of the Literature of Rabbinical and Mediæval Judaism'', Burt Franklin: New York.</ref> Hans rolle har blitt sammenlignet med den til [[Filon]] av [[Alexandria]]. Filon hadde fungert som et mellomledd mellom [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk]] filosofi og [[Orienten|den orientalske verden]] i [[Midtøsten]] (se [[Hellenistisk jødedom]]); rundt tusen år senere forente ibn Gabirol gresk-arabisk filosofi og introduserte den til Europa.<ref name="Jewish"/>

Hans fremste verk ''Fons Vitæ'' er formet som en filosofisk dialog mellom lærer og elev. Boken har sin tittel fra det faktum at den betrakter materie og form som det grunnleggende for eksistensen og kilden for livet i hver eneste skapte ting. Den ble oversatt fra arabisk og til latin i 1150. Det finnes ikke lenger noen bevart arabisk tekst, men den latinske teksten har blitt oversatt til hebraisk.

Læren om alle ting, inkludert [[sjel]]en og [[intellekt]]et, består av [[materie]] og form («universal hylomorfisme»), er den nyplatonistiske [[teologi]]ske forståelse av at Guds virkelighet utgjør en usmeltelighet av alle ting, og ved den medvirkende etiske og eksistensiske ideal i den nyplatonistiske tilbakevending (om å vende tilbake til Kilden): mennesket må streve, via sinn og gjerning, å få tilbake den sanneste vesen og likhet med vår kilde.<ref name="stanford"/> Selv om Gabirol i flere århundret ble feiltolket av kristne [[Skolastikk|skolastikere]] for å være en kristen forsvarer av [[Augustin av Hippo]] eller en muslimsk feiltolker av [[Aristoteles]], var han en jødisk nyplatonist som framstilte et modifisert [[plotin]]sk univers hvor alle ting har sitt opphav i ulike «lag» av materier og former og som blir avslår i formidlingen av [[Gud]]s egen vilje, visdom eller ord.<ref name="stanford"/> Alt, selv den enkleste intellektuelle enhet i seg selv, avslører en materie og form, i henhold til Gabirol. Det speiler igjen den komplekse enheten i Guds egen vesentlighet og aktive momenter. Hvor Gud avslører seg selv som «Livets kilde», være materielle hovedhandlinger som elven som vi må vende tilbake til for å finne vår kilde.<ref name="stanford"/>