Redigerer Solkorset (avsnitt)

== Solkorset i Norge ==
=== Forhistorisk tid og middelalderen ===

I Norge går sirkelen med korset tilbake til bronsealderen, til rundt {{nowrap|1500–500 f.Kr.}}. Figuren finnes i helleristninger, eksempelvis som ved [[Sporaneset]] i [[Rauland]], hvor det finnes i kombinasjon med jordbrukssymboler. Det er derfor blitt hevdet at sirkelfiguren er knyttet til [[jordbruk]] og kanskje også til [[fruktbarhet]]skultus. Sirkel med kors forekommer senere plassert på låvevegger, som på [[Tvitekkja]] i Rauland.<ref>Østmoe, Åsta Kostveit: ''Kors i kake, skurd i tre''. Side 54</ref> Det er ikke nærmere påvist, men har vært hevdet, at sirkel med kors i gammel tid i [[Norden]]skal ha vært oppfattet som en form for  «Odinskors». Figuren knyttes på denne måten til både sola og [[Odin]] som en himmelgud.

Med innføringen av [[kristendom]]men fra og med rundt år [[1000]] e.Kr. fikk sirkel med kors en ny symbolikk. Når en [[kirke]] ble innviet, ble former av denne figuren risset, skåret inn, eller malt på kirkeveggen. Figuren kunne da tolkes som et symbol på at kirken var [[Jesus Kristus|Kristi]] eiendom. Figuren ble brukt som et [[Innvielseskors|innvielsessymbol]] og kunne tolkes som å skulle holde [[demon]]er eller onde makter borte.<ref>Dahlby, Frithiof: ''De heliga technens hemlighet''. Stockholm 1963. Side 52</ref> På [[Uvdal stavkirke]] i Buskerud står et større solkors utenfor veggen.

Vi finner hjulkorset i mange norske [[bumerke]]r. Det er uvisst i hvilken grad figuren da hadde en eller flere typer av mening eller symbolikk. Denne enkle figuren kan ha vært brukt bare som et praktisk kjennetegn velegnet til å risse inn, gravere og utføre med håndskrift.

=== Partisymbol for Nasjonal Samling ===
[[Fil:Nasjonal Samling insignia.svg|thumb|upright|Sol- eller «olavskorset» var [[Nasjonal Samling]]s partikjennetegn 1933–1945. Det symboliserte gammel, nordisk og «[[germansk]]» kultur. Rødt og gull var hentet fra [[Norges riksvåpen|riksvåpenet]].<ref name="Solkorset">[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090508178 Harald E. Lund: ''Solkorset : en kort betraktning bygget på historiske overleveringer og oldfunn'', Rikspropagandaledelsen (Nasjonal Samling), 1943]</ref>]] 
[[File:Cf33137 960 Ja-vi-elsker-frihet MINUS-FEM Utstillingsfil symboler (Lill-Ann Chepstow-Lusty, Kulturhistorisk museum 2014, UiO - CC BY-SA 4.0).jpg|thumb|[[Runer]] og tegn som [[NSDAP|nazistiske]] [[germansk nyhedenskap|nyhedninger]] mente hadde røtter i en kulturtradisjon skapt av [[arier]], en påstått overlegen, hvit «herrerase»: [[hakekors]], [[irminsul|irminsul-søyle]], [[odal-rune]], solkors, [[Hagal|hagal-rune]], [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»|«viking-hakekors»]] og [[keltisk kors]].{{byline|type=Plansje|Fra utstillinga «Minus fem - okkupasjonene av fortiden»/«JA VI ELSKER FRIHET» på [[Kulturhistorisk museum]] i 2014}}]]

<!--[[Fil:Nasjonal Samling ørnemerke.svg|thumb|upright|Som «statsbærende parti» under krigen, og det eneste lovlige, brukte Nasjonal Samling (NS) det ørnebårne solkorset («solørn») som statssymbol og merke for [[NS Kamporganisasjon]] (KO) etter [[Det tredje rikes riksvåpen|tysk forbilde]].]]-->

Da Quisling stiftet sitt nasjonalistiske fascistparti Nasjonal Samling (NS) 17. mai [[1933]], valgte han solkorset som partimerke.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Oddvar K. Høidal | utgivelsesår= 1988 | tittel= 'Quisling: En studie i landssvik' | utgave= Revidert utgave 2002 | utgivelsessted= Oslo | forlag= Orion | side= 153 | isbn= 82-458-0528-9 | kommentar= ''[Quisling] følte han hadde en oppgave i livet når han identifiserte seg med fordums helter, først og fremst Olav den hellige. Nasjonal Samling benyttet derfor mer historisk symbolikk enn noe annet parti. Emblemet var Olavskorset, Hirden hadde fått navn etter [[hird|vikinghøvdingenes livgarde]], og partiets hilsen var det gammelnordiske «[[heil og sæl]]»'' }}</ref><ref name="Solkorset"/> Det samme korstegnet ble også brukt da Quisling hadde dannet [[Nordisk Folkereisning]], forløperen til NS, våren 1931. Korset var i gull på rød bunn, «nasjonale» farger fra tradisjonell «[[Den norske løve|norsk løve]]» i [[Norges riksvåpen]].

For NS var det spesielt viktig at solkorset angivelig var blitt brukt som symbol av [[Olav den hellige]]. I litteraturen som NS utga, ble solkorset ofte kalt for «Olavskorset»,<ref>[http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s6.html NorgesLexi]  {{Wayback|url=http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s6.html |date=20090419224058 }}, oppslagsord «Solkors»</ref> men den ikkekristne fløyen i partiet fikk etter hvert gjennomslag for den «urnordiske» betegnelsen «solkors». 

{{sitat|Under [[Olav den Hellige]] ble vi et kristent rike. Vi vil fortsette hans samlingstanke så vi kan bli et enig folk. Derfor har vi også tatt opp hans merke, [[Solkorset#Nasjonal Samling|det gyldne kors på den røde bunn]]. Vi er et rike, men et splittet folk. [[Norges flagg|Det trefargede norske flagg]] betyr for oss friheten, og Olavsflagget betyr fellesskapet.|[[Gulbrand Lunde]] i en tale i Kirkenes 1935<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lunde, Gulbrand (1901-1942) | utgivelsesår = 1941 | tittel = Kampen for Norge | utgivelsessted = Oslo | forlag = Stenersen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020500012 | side =106 }}</ref>}}

{{Sitat|Med hensyn til solkorset og hakekorset, så mener [Håkon Shetelig] at solkorset er den opprinnelige form og hakekorset den senere (...) Nasjonal Samling har tatt op dette urgamle symbol på seir, solens seir over døden. (...) Og i tiden fremover skal gjenreisning av nordisk skaperkraft, nordisk ånd og nordisk kultur skje under det livgivende solkors – [[solen]]s symbol.|[[Orvar Sæther]] i ''Hirdboken'' 1941<ref> {{ Kilde bok | forfatter = Sæther, Orvar (1904-1991) | utgivelsesår = 1941 | tittel = Hirdboken: hirdens historie og oppgaver | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Stenersen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104084 | side = 64–66 }}</ref>}}

{{sitat|Dermed knyttet [Quisling] ved hjelp av [det nordisk-germanske solkorset] som [[nordisk]] ånd og norsk egenart er så sterkt knyttet til,  også i det ytre et bånd mellom den gamle nordiske kultur og livssyn og den nye tids ideologi i norsk form. (...)

Fargene han valgte, gult og rødt, er de gamle norske storkongers farger (gull og [[purpur]]), men dertil symbol på ild og blod.(...) 

[[Svastika]], hakekorset, hjulkorset eller solkorset var alltid [[germanerne]]s lykketegn.|[[Willy Klevenberg]] i heftet ''Solkorset'' utgitt av Rikspropagandaledelsen i NS i 1943<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lund, Harald Egenæs | utgivelsesår = 1943 | tittel = Solkorset: en kort betraktning bygget på historiske overleveringer og oldfunn | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Rikspropagandaledelsen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090508178 | side = 20}} </ref>}}

Etter at NS i lov av 12. mars 1942 ble «statsbærende parti»,<ref name="statsbærende">[https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/17nzM/Statsbarende-parti-et-nazibegrep ''Statsbærende parti et nazibegrep'']</ref> ble solkors båret av en stilisert ørn med utspilte vinger, tatt i bruk som alternativt statssymbol. NS' «solørn»  erstattet landets riksvåpen blant annet på [[tjenestemerke]]r fra høsten [[1942]]. Symbolet hadde tydelig forbilde i [[Det tredje rikes riksvåpen]]: en tysk ørn, landets tradisjonelle  keisersymbol, i moderne [[art deco|art deco-stil]] plassert over et [[hakekors]] i en eikekrans. NS' ørnefigur har også blitt omtalt som falk, ravn og skarv. Fuglen kan tolkes som enten å sitte på korssymbolet eller løfte det i klørne. 

Det var uenighet i NS om symbolet. For den hedenske venstrefløyen, anført av [[Hans S. Jacobsen]], var symbolet for kristent, og han skrev i tidsskriftet ''[[Tidsskriftet Ragnarok|Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Oddvar K. Høidal | utgivelsesår= 1988 | tittel= 'Quisling: En studie i landssvik' | utgave= Revidert utgave 2002 | utgivelsessted= Oslo | forlag= Orion | side= 61 | isbn= 82-458-0528-9 | kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter= [[Terje Emberland]] | utgivelsesår= 2003 | tittel= 'Religion og rase' | utgivelsessted= Oslo | forlag= Humanist Forlag AS | isbn= 82-90425-53-8}}</ref>

[[Rikshirden]] hadde eget solkorssymbol med to sverd, stående med spissen opp, ett på hver side av den loddrette korsstammen. Merket var i rødt og gult, og Hirdens solkorsflagg hadde svart duk. 
 
Etter krigen er hjulkorset sjelden brukt i Norge fordi merket kan knyttes til det norske nazistpartiet før og under okkupasjonen. 

<gallery heights=200 widths=200>
Fil:NS ørn og solkors.jpg|Som eneste lovlige parti under krigen fra 25. september 1940<ref>[http://partileksikon.blogspot.com/2009/01/nasjonal-samling.html Kort om Nasjonal Samling]</ref> og «statsbærende parti» fra 1942,<ref name="statsbærende"/> valgte NS sitt «ørnebårne» solkors som alternativt statssymbol etter [[Det tredje rikes riksvåpen|tysk forbilde]]. Bildet viser partiets og [[Vidkun Quislings andre regjering|NS-statens]] ørnefigur med solkors på et [[tjenestefrimerke]] fra 1942. «Solørn» var også merke for [[NS Kamporganisasjon]] (KO)

File:Sarpsborg, juli 1942. (8618893296).jpg|NS-lederen Quisling taler til [[Hirden]], partiets «stormtropper», under «[[NS Borgarting|Borgartinget]]» i Sarpsborg i juni 1942. Scenen er dekorert med [[norges flagg|norsk flagg]], partiets gule og røde [[nordisk korsflagg|korsflagg]] og solkorsflagg. Partiet hadde solkors på rød flaggduk, Hirden på svart (og to sverd i solkorset), [[NS Ungdomsfylking]] på grønn og [[NS Kvinneorganisasjon]] på blå.{{byline|[[Riksarkivet]]}}
</gallery>

=== Ibestad kommune ===
[[Fil:Ibestad komm.svg|thumb|upright|[[Ibestad]]s [[kommunevåpen]] viser et hjulkors (kors med bøyd armer) hentet fra en [[sarkofag]]stein funnet etter den gamle [[Ibestad kirke]] fra 1200- eller 1300-tallet.<ref>[http://www.ibestad.kommune.no/kommunevaapenet.111968.no.html Ibestad kommune om kommunevåpenet]</ref>]]

Da [[Ibestad kirke]] i [[Troms]] ble restaurert i [[1967]], ble det funnet en [[sarkofag]]stein under gulvet. Ibestad kirkested stammer sannsynligvis fra 1200-tallet, så steinen kan ha blitt hugget ut på 1200- eller 1300-tallet. Den har et hjulkors som [[relieff]]motiv. Dette motivet ble senere til [[Ibestad]]s [[kommunevåpen]], med [[sølv]]farge på [[blå]] bunn. Kommunevåpenet er tegnet av Steinar Hanssen og ble fastsatt ved [[kgl. res.|kgl.res.]] den 19.12.1986 med denne beskrivelsen ([[blasonering]]en): ''I blått et sølv hjulkors med utbøyde armer.''