Redigerer Sognefjorden (avsnitt)

=== Dybder ===
Sognefjorden har bare en terskel som er ved munningen og terskelen er omkring 165 meter dyp. Området utenfor terskelen kalles [[Sognesjøen]] som er skjermet av øyer mot nord og sør; det er ingen terskel utenfor Sognesjøen som har fri sirkulasjon mot storhavet.<ref name="Svendsen" />

Fra de indre delene ved Årdal eller Skjolden blir fjorden gradvis dypere utover (vestover). Mellom [[Ferjesambandet Mannheller–Fodnes|Fodnes-Mannheller]] og [[Ferjesambandet Rysjedalsvika–Rutledal–Krakhella|Rutledal-Rysjedalsvika]] er bunnen minst 800 meter.<ref name="Bergum" /> Den dypeste delen er omtrent ved Åkrestrand og Vadheim. Den ytre delen av fjorden (ved [[Losna (øy)|Losna]] og [[Sula (Solund)|Sula]]) har en markert terskel med dybder på 100 til 200 meter, der stiger fjordbunnen brått fra 1200 meters dyp til omkring 100 meter over en strekning på 5&nbsp;km ved Rutledal. I Sognesjøen er det flere små trau (med dyp ned til 400-500 meter) med terskler mellom. På tvers av fjorden er det bunnen til dels helt flat med mindre enn 1 meter variasjon i dybde på 2&nbsp;km tverrsnitt. Bunnen er dekket av fint materiale (leir) som ved Vangsnes er opp til 300 meter tykt.<ref name="fylkesbok" /><ref name="Geografisk" /><ref name="Bergum" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Sognefjorden|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Sognefjorden|besøksdato=2018-05-19|etternavn=Askheim|fornavn=Svein|dato=2017-07-11|språk=no}}</ref> Seismikk viser at det største djupet til grunnfjellet er om lag 1600 m, men løsmasser med 200–400 m tykkelse gjør at fjordbunnen likevel er flat. Seismiske undersøkelser ved [[Vangsnes]] har påvist 300 meter tykt lag leire på bunnen.<ref name="fylkesbok" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Seismic refraction crustal study along the Sognefjord, south-west 
Norway, employing ocean-bottom seismometers|publikasjon=Geophysical Journal International.|url=https://academic.oup.com/gji|forfattere=Takaya Iwasaki, Markvard A. Sellevoll, Toshihiko Kanazawa,  Tor Veggeland and Hideki Shimamura|bind=1994|hefte=119|sider=791-808}}</ref> 

Mellom 50 og 180&nbsp;km fra munningen er fjordbunnen relativt flat. Nesten alle sidefjorden danner [[hengedal|hengende daler]] til hovedfjorden. For eksempel er [[Fjærlandsfjorden]]s munning vel 400 meter dyp mens hovedfjorden er nær 1200 meter dyp like utenfor munning. Vadheimfjordens munning er 400 meter dyp, her er det største dypet på over 1300 m. Ikjefjordens munning er bare 50 meter dyp like ved der hovedfjorden er på sitt dypeste.<ref>Nesje, A., & Whillans, I. M. (1994). Erosion of Sognefjord, Norway. ''Geomorphology'', 9(1), 33-45.</ref> I store deler av fjorden er det «brådypt» ved at de bratte fjellsidene fortsetter like bratt under vann.<ref name="los" />

{| class="wikitable"
|+Dybder langs Lusterfjorden og ut hovedfjorden (ifølge Helland)<ref name="Helland" />
|-
! Avstand fra Skjolden (km) !! Dybde i meter
|-
| 1 || 81
|-
| 5 || 137
|-
| 19 || 369
|-
| 28 || 444
|-
| 36 || 655
|-
| 57 || 930
|-
| 82 || 1011
|-
| 123 || 1231
|-
| 136 || 1244
|-
| 160 || 1244
|-
| 168 || 847
|-
| 175 || 1186
|-
|181 || 678
|-
|207 || 497
|-
| 218<sup>a</sup> || 158
|}
<small><sup>a</sup>I havet utenfor munningen.</small>