Redigerer Snø (avsnitt)

== Fysiske egenskaper ==
=== Geometri ===
[[Fil:SnowflakesWilsonBentley.jpg|miniatyr|Snøfnugg av [[Wilson Bentley]], 1902.]]

Det er en allmenn oppfatning at snøfnugg er symmetriske og at ingen snøfnugg i verden er like<ref>[http://news.nationalgeographic.com/news/2007/02/070213-snowflake.html.] nationalgeographic.com – No Two Snowflakes the Same</ref>. At påstanden om symmetri ikke stemmer helt kan man ofte observere med det blotte øye, men på bilder ser de nesten alltid symmetriske ut. Dette er sannsynligvis fordi det ser bedre ut slik, og bilder av usymmetriske snøfnugg blir valgt bort.

Snøfnuggene har alltid seks [[symmetri]]akser, noe som kommer fra den heksagonale [[krystallstruktur]]en til vanlig [[is]] (også kjent som is I<sub>h</sub>).

Grovt sett er det to mulige forklaringer på symmetrien til snøfnugg. Den første er at der kan være kommunikasjon (informasjonsflyt) mellom armene, slik at veksten i hver arm påvirker veksten i hver av de andre armene. [[Overflatespenning]] eller [[fonon]]er er måter slik kommunikasjon kan foregå på. Den andre forklaringen, som ser ut til å være det sterkeste synet nå, er at armene til snøfnugget gror uavhengig av hverandre i et [[Naturmiljø|miljø]] der man tror det er raske endringer i temperatur, [[luftfuktighet]] og så videre. Man regner med at dette miljøet er relativt homogent i det området der ett enkelt fnugg oppholder seg, noe som kan føre til at armene vokser seg like ved å reagere likt på like omstendigheter på samme måte som uavhengige trær responderer på miljøendringer ved å gro bortimot identiske [[årring]]er. Forskjellene i miljøet i skalaer større enn snøflaket leder til den observerte mangelen på korrelasjon mellom forskjellige snøfnugg.

Tanken om at det ikke fins to like snøflak er ikke helt korrekt. Det er nemlig mulig, om svært usannsynlig, at to snøfnugg kan være visuelt identiske dersom miljøene der de ble dannet var like nok, enten fordi de vokste veldig nær hverandre, eller ved en tilfeldighet. [[American Meteorological Society]] har rapportert at like snøkrystaller har blitt oppdaget av Nancy Knight fra [[National Center for Atmospheric Research]]. Krystallene var ikke flak slik som folk flest kjenner dem, men heller innhule [[heksagon]]ale [[prisme (geometri)|prismer]]<ref>[http://www.highbeam.com/doc/1P2-8066647.html] {{Wayback|url=http://www.highbeam.com/doc/1P2-8066647.html|date=20110624033612}} www.highbeam.com – «Identical snowflakes cause flurry». The Boston Globe. Associated Press.</ref>.

=== Tetthet ===
Snøtettheten varierer stort, selv for nysnø. Typisk tetthet for nysnø er rundt 12 % av vanntettheten.{{tr}} Derfor sier man ofte at 1 cm nysnø tilsvarer 1 [[millimeter]] [[regn]]. Snø vil derimot presse seg sammen under vekten av seg selv til tettheten blir omtrent 33 % av vanntettheten. Et dypt snølag kan derimot presse seg så mye sammen at tettheten blir omtrent 50 %, særlig sent på våren. Snøens tetthet er viser tabellen under:

{|class="wikitable" style="margin-left:1em; text-align:center"
|+ Tetthet av snø inkludert fritt vann<ref name="HP"/>.
! Snøform !! Finkornet nysnø !! Lett nysnø!! Tørr nyfalt kornsnø !! Moderat vindpakket snø!! Hard vindpakket snø!! Gammel kornet snø!! Snø i svært værharde områder
|-
|Tetthet [g/cm<sup>3</sup>]|| 0,01 || 0,08 || 0,12 || 0,15–0,25 || 0,25–0,35 || 0,4–0,5 || 0,5–0,6
|}

Hvor store vannmengder som utgjøres av vinterens snø (snømagasin) er ofte til stor interesse for [[vannkraft]]produksjon. Er denne snømengden kjent, kan en ofte med stor sikkerhet vite hvor mye vann som vil smelte og renne ned i vannmagasinene om våren og sommeren.

=== Rekrystalisering på bakken ===
Når snøen ligger på bakken skjer det en rekrystallisering der spisser og kanter går inn mot midten av snøkrystallene<ref name="HP"/>. Temperaturpendlinger rundt 0 ℃ og trykk øker denne prosessen der snøen blir får klumpede krystaller. I tilfeller der det oppstår et pakket lag over løs snø, altså skare, vil rekrystalliseringen skje nede i snølagene<ref name="HP"/>. Dette kan få større flak av snøen til å synke med et rykk. Dette kan en oppleve når en går på ski og det høres en puff når skaren faller sammen. I områder som er beskyttet for vind, som i skogsområder, vil rekrystallisering ved stabil frost gjøre at snøen blir svært løs, og at snøen bli råtten selv om den ikke blir utsatt for smelting.

=== Refleksjon av sollys gjør at snøen er hvit ===
Nysnø reflekterer 90 % av kortbølget innstråling fra sola, men etter en måned er dette redusert til 70–80 %. Dette er svært mye, men er en viktig faktor for regulering av [[klima]]et på jorden. Snøens refleksjonsevne kalles for øvrig for [[albedo]]. Vanligvis er refleksjonen fra landjorden under 30 %. Når snøen smelter vil refleksjonen synke til under 50 % og for skitten snø kommer tallet under 30 %. Motsatt absorberer snø langbølget stråling nesten like fullstendig som et svart legeme<ref name="VR">Arne Tollan: ''Vannressurser''. Universitetsforlaget, 2002. ISBN 82-15-00097-5</ref>.

=== Termiske forhold ===
Rundt snøkrystallene er det alltid et tynt vannlag, selv ved mange kuldegrader er dette vannlaget tilstede<ref name="NN">Professor Rolf Vik, med flere: ''Norsk Naturleksikon''. Det Beste, Oslo, 1975. ISBN 82-7010-075-7</ref>. Vannlagets tykkelse er imidlertid temperaturavhengig, og først ved null, eller plussgrader, begynner snøen å tine. Vannlaget virker som en smurning mellom skiene og snøen, og at skiene ikke lenger får så god glid når det blir veldig kaldt skyldes at vannlaget blir veldig tynt<ref name="NN"/>.

Snø har svært liten varmeledningsevne og for nysnø er varmeledningen 0,06–0,11 W/mK, mens gammel grovkornet snø har en varmeledning på 0,4–0,5 W/mK. Til sammenligning har steinull som brukes til isolasjon en varmeledning på 0,04 W/mK.

=== Varmeutveksling og snøsmelting ===
Varmeutveksling med omgivelsene vil føre til smelting eller nedfrysing av snø, og skjer ved følgende prosesser:<ref name="HP"/><ref name="HP"/>

:* Kortbølget solinnstråling
:* Langbølget utstråling/innstråling
:* Konvektiv varmeutveksling med luft
:* Fordunstning/[[kondensasjon]]
:* Varmetilførsel fra regn
:* Varmeutveksling fra grunnen

Når disse bidragene gir en positiv tilførsel av energi smelter snøen, eller motsatt vil den kjøles ned. Den faktorene som betyr mest er overføring av varmeenergi fra luften, noe som øker med vind. En utbrett oppfatning er at regn har mye å si for snøsmeltingen, men dette er ikke tilfelle<ref name="VR"/>. Om det regner 10 mm og dette regnet blir avkjølt til 5 ℃ i snøen, vil ikke dette føre til smelting av mer enn 0,6 mm snø<ref name="VR"/>. Oppvarming fra grunnen betyr også lite<ref name="VR"/>.

Om vinteren med klarvær kan det gjerne være varmegrader uten at snøen smelter, grunnen er at det det er et netto varmetap med langbølget utstråling fra er snøen<ref name="SNL">[http://snl.no/sn%C3%B8] Store norske leksikon – Snø</ref>. I tillegg at lav solhøyde gir liten oppvarming, samt at snøen reflekterer mye kortbølget sollys når den er hvit<ref name="SNL"/>. Om det derimot er overskyet om vinteren vil det komme tilbakestrålt langbølget stråling fra skyene<ref name="VR"/>. Denne typen stråling blir i stor grad absorbert og snøen for tilført energi<ref name="VR"/>, spesielt om det i tillegg er vind, varmegrader og fuktig luft setter dette fart i snøsmeltingen.

Utpå våren blir derimot snøens krystaller grovere og snøen blir gjerne skitten, da vil derimot mye av det kortbølgede sollyset absorbere og gi energitilførsel<ref name="SNL"/>. Sol, økt lufttemperatur og vind får snøen til å smelte hurtig. Luftens fuktighet har også mye å si for smelting av snø. Om snøen kommer i kontakt med fuktig luft kondenserer denne som vann på snøoverflaten. Dette er grunne til at daler som ligger i skyggen kan ha snø liggende langt utover sommeren. Selv om det er mange plussgrader i luften blir energitilførselen ikke stor nok til at det blir noe fart i snøsmeltingen<ref name="HP"/>.