Redigerer Slettevandrer (avsnitt)

== Atferd ==
Slettevandreren regnes primært som [[standfugl]] og er [[alteter]], som blant annet eter [[insekter]] og [[edderkopper]], men også [[frø]] av [[gress]] og mye annet. Kosten varierer imidlertid med sesongen. I sin sørligste utbredelse kan fuglene trekke nordover om vinteren. De er generelt regnet som dårlige flygere med en [[lerkefamilien|lerke-lignende]] flukt. Arten lever i par eller små grupper på opp mot fem fugler. Fuglene er hurtige til bens. Om de føler seg truet løper de for å gjemme seg i gresset, snarere enn å ta til [[vingene]].<ref name="BirdLife (2018)"/>

Pardannelsen skjer i [[juli]] i New South Wales, men dette kan variere litt mellom populasjonene. Hunnen bygger [[rede]]t av strå og gress i ei grunn grop blant [[vegetasjon]]en på bakken og fôrer det med mykere gress. Om det kommer mye [[regn|sommerregn]] kan redet bygges inntil 30 cm over bakken. I sørøst legger hunnen første gang i perioden [[august]]–[[november]], men også dette varierer med utbredelsen, så andre gang i [[januar]]–[[februar]] dersom sommerregnet kommer. I begge tilfeller som regel {{nowrap|2–5}} egg. [[Inkubasjonstid|Inkubasjonen]] tar cirka 23 dager og blir i hovedsak gjort av hannen, men hunnen kan hjelpe til. Det er imidlertid mer vanlig at hun fortsetter eggleggingen sammen med andre hanner. Når kyllingene klekkes er de sennepsgule med mørk brune flekker. Bare hannen tar seg av avkommet, som er flygedyktige etter cirka to [[måned]]er og [[kjønnsmodenhet|kjønnsmodne]] etter ett år.<ref name="BirdLife (2018)"/>