Redigerer Slaveri (avsnitt)

=== Kampanjen og forbudet mot slaveri ===

Fra 1750-årene ble slaveri og slavehandel angrepet fra mange hold, først og fremst fra kvekere, metodister og opplysningstidens filosofer.

Fordømmelsen av slaveriet regnes av noen for å stamme fra [[Rousseau]]s tanker om likeverd, og diskusjoner rundt slaveri og slavehandel verserte i både [[Frankrike]] og [[Storbritannia]] fra [[1760]]. Av andre regnes det for å stamme fra de kristne tankene om likeverd og rettferdighet. Sachsenspiegel som ble skrevet i 1120, den mest innflytelsesrike tyske lovsamlingen fra middelalderen, fordømmer slaveri som et brudd på menneskets likhet med Gud. Før dette igjen forbyr «The Council of London» i 1002 slavehandel: «La ingen heretter våge å engasjere seg i den beryktede virksomheten, som er utbredt i England, med å selge mennesker som dyr. Disse tankestrømmene og endringene i synet på hva det vil si å være et menneske, førte til en stor politisk bevegelse i [[Europa]] og [[Amerika]], den såkalte [[abolisjonisme]]n. De som på den tiden forsvarte slaveriet, var selv preget av kolonistisk tankegang, og hadde velstand å tape dersom det ble endret.

Samtidig var det den europeiske koloniseringsbevegelsen i andre halvdel av det 19. århundre som satte en stopper for slaveri i mange deler av Afrika, Øst-Asia og Sørøst-Asia.

Den britiske «imperialistiske frigjøringen» kan tilskrives den voksende kraften til den filantropiske bevegelsen og den dobbelrolle skifte i det britiske imperiets fokus, geografisk fra vest (Karibia) til øst (India), og økonomisk fra proteksjonisme til laissez-faire.

Det britiske trekket i 1807 for å avskaffe slavehandelen hadde en umiddelbar innvirkning på juntaene som kjempet for uavhengighet i spansk Amerika. 
==== Abolisjonismen ====
I det [[Vest-Europa|vestlige Europa]] og [[Nord-Amerika|Nord-]] og [[Sør-Amerika]] var abolisjonisme en historisk bevegelse for å gjøre slutt på slavehandelen og samtidig løslate og frigjøre eksisterende slaver. Bevegelsen begynte allerede med en tidlig spansk lov på midten av [[1500-tallet]], og fortsatte særlig i [[opplysningstiden]] på 1700-tallet. [[Storbritannia]] forbød å ta nye slaver fra 1807 og hele slaveriet i [[det britiske imperiet]] i [[1833]]. [[Det franske koloniriket]] fulgte etter med samme forbud femten år senere, mens slaveri først ble forbudt i [[USA]] så sent som i [[1865]] med det 13. tillegg til [[USAs grunnlov]]. Før den tiden hadde aktivister, menneskerettighetsforkjempere og abolisjonister kjempet en lang kamp for å nå disse målene.

I 1274 nevner Norges Landslov bare tidligere slaver, noe som antyder at slaveriet ble avskaffet i Norge. I 1792 vedtok [[Danmark-Norge]], som det første land i verden, en lov som forbød handel med slaver. I realiteten var dette bare en privatisering av handelen, da forbudet i første omgang gjaldt den dansk-norske stats handel. Samme lov åpnet derimot for både privat og utenlandsk slavehandel i danske havner i en tiårig overgangsperiode. Dermed økte antallet slaver fraktet mellom danske havner frem mot det fullstendige forbudet i 1802. En regner med at omtrent {{formatnum: 85000 }} slaver ble fraktet av dansk-norske skip, hvorav {{formatnum: 30000 }} de siste {{Nowrap|10 år.}} Selve slaveriet ble forbudt i danske kolonier først i 1848, og mye illegal handel fant sted fra 1802 til 1850.

I 1807 ble det vedtatt at britiske skip ikke lenger kunne frakte slaver. I 1833 ble slaveriet forbudt i de britiske kolonier, og Frankrike fulgte etter i 1848. Slaveri ble forbudt i USA i 1865 og i Brasil i 1888.

Tyrkia underskrev i 1890 [[Brussels Conference Act]] for å redusere slaveriet. Først i 1964 ble forbud mot slaveri tatt inn i deres eget lovverk.