Redigerer Slakting (avsnitt)

==Selslakting==
Unger av sel kan skytes, men avlives vanligvis med [[hakapik]] eller [[slagkrok]]. Hakapiken er i prinsippet en hammer av jern med en pigg på baksiden festet til et langt skaft. Hakapiken har vært brukt til avliving av sel i over 100 år, og har nærmest vært uendret i formen. Slagkroken ble innført så sent som i 1969. Ved såkalt plukkfangst skytes voksne dyr og svartunger fra baugen på fangstfartøyet, fra mindre fangstbåter eller fra isen når konsentrasjonen av dyr er stor. Dyrene skytes i hodet og skuddavstandene er korte, vanligvis 30 – 70 m.

En undersøkelse som ble foretatt ved Norges veterinærhøgskole for en del år siden registrerte at over 98 % av ungene som skytes under plukkfangst, døde momentant.

Ved bruk av hakapik skal selen slås i hodeskallen. Unger slås først med redskapets butte ende eller hammer, slik at skalletaket knuses. Deretter slås piggen inn i hjernen på dyret før det blodtappes. Alle skutte dyr skal snarest mulig slås med hakapik og blodtappes. Skutte dyr slås bare med den spisse enden. Slag med hakapik og blodtapping kan virke unødvendig når dyret er skutt, men det gjøres likevel som en ren rutine. Blodtappingen sørger for at dyret vil være dødt, dernest at kjøttet blir mer holdbart og får en bedre kvalitet. Den er uansett en naturlig start på flåingen.
Ved flåing følger spekklaget med skinnet. Skinn og spekk utgjør omtrent halvparten av dyrets vekt. Skinnene føres til anlegg i land hvor spekket freses vekk. Deretter saltes skinnene for senere beredning. Spekket brukes til olje som raffineres og inngår i en rekke produkter. Kjøttet av voksne dyr har vanligvis blitt dumpet på havet, mens noe er fryst ned til mat. Kjøtt av årets unger har i stor utstrekning blitt saltet og hjemført som mat.
<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr-27-2003-2004-/14/2.html?id=404198 Stortingsmelding nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk]</ref>