Redigerer Slagugle (avsnitt)

== Rødlistevurdering ==
'''Utbredelse og økologi:''' Slagugle hekker i Norge regelmessig, men fåtallig i østlige skogsområder i Hedmark og Nord-Trøndelag. Arten har østlige deler av Norge som vestgrense for sin europeiske utbredelse. Den hekker helst i barskog, gjerne i mosaikk med store myrer. Føden består hovedsakelig av smågnagere. Slagugla er hovedsakelig standfugl.

'''Bestand og bestandsutvikling:''' Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått å være mellom 30 og 40 individer, og den ble da vurdert som økende.<ref>(Shimmings & Øien 2015)</ref> Etter 2005 har antall hekkefunn i tre [[smågnager]]år vært 14, til forskjell fra maksimalt tre før dette. Økningen kan ha samme forklaring som lappuglenes ekspansjon, nemlig [[markmus]]enes gjeninntog i gnagersvingningene etter 2005, og i særdeleshet de tre siste gnagertoppårene 2011, 2014 og 2018.<ref>(R. Solheim, pers. medd.)</ref>

Bestandsestimatet tilsier rødlistekategori kritisk truet CR etter kriteriet D1 (få reproduksjonsdyktige individ).

'''Påvirkninger:''' Bestanden påvirkes av svingninger i smågnagerbestanden. Mangel på reirplasser framheves som en negativ påvirkningsfaktor for slagugla i Sverige.<ref name="SLU Artdatabanken 2020">(SLU Artdatabanken 2020)</ref> Utplassering av hekkekasser har sannsynligvis hatt en viss positiv effekt på bestanden, i alle fall på å dokumentere hekkinger. Flatehogst rundt reirtreet blir framhevet som negativt.<ref name="SLU Artdatabanken 2020"/>

'''Konklusjon:''' Slagugle vurderes til rødlistekategori kritisk truet CR, på bakgrunn av bestandsestimater<ref name="adb rano" />

[[IUCNs rødliste|IUCN]] regner slagugla som en ''[[livskraftig]]'' art, men den står oppført på [[CITES|CITES liste II]].<ref name="BirdLife International (2016)"/>