Redigerer Slaget ved Flodden Field (avsnitt)

== Ved kanten av Flodden ==
Den 6. september rykket den engelske hæren inn i dalen ved River Till og fra her hadde de et godt utsyn over skottene noen kilometer mot vest. Surrey så at skottenes sterke posisjon var åpenbar. En redegjørelse, ''[[Trewe Encountre]]'', skrevet kort tid etter slaget noterte ned hva han så:

:''The Kyng of Scottes did lye with his army in the egge of Cheviotte and was enclosed in thre parties, with three great mountaynes soe that ther was noe passage nor entre unto hym but oon waye where was laied marvelous and great ordenance of gonnes.''

:''Skottenes konge lå med sin hær ved kanten av Cheviotte og var dekket på tre sider med tre høye fjell slik at det var ingen passasje eller adgang til ham unntatt en veg hvor det lå en storslått og stor formasjon av kanoner.''

For andre gang sendte Surrey sin budbringer og klagde på at kong Jakob hadde tatt en posisjon «mer lik en festning» og inviterte ham til kjempe et slag på en jevn og flat mark ved [[Milfield]] i nærheten. Naturlig nok avslo Jakob tilbudet. På dette tidspunktet var det klart at Jakob ønsket et slag, men på egne betingelser: jarlen av Surrey måtte komme til ham. Han ønsket ikke selv å gå mot Surrey. Ironisk nok, av det som er kjent fra det historiske slaget, hadde resultatet kanskje vært annerledes om han hadde tatt i mot tilbudet og latt spydmennene sine dra fordel av å kjempe på et jevnt underlag.

Surrey måtte ta et rent valg. Mens han løp tom for forsyninger måtte han enten oppgi posisjonen eller ta risikoen med å omgå skottene ved å marsjere mot nord og vest og ta en ny posisjon på tvers av Jakobs kommunikasjonslinjer. Det ville tvinge skottenes konge ut av hans nåværende posisjon gjennom en hastig marsj bakover mot grensen. Det faktum at Jakob ikke oppga Flodden eller gjorde det da det var altfor sent, ga England en av de mest knusende seire over Skottland gjennom hele deres konfliktfylte historie.

Surrey begynte marsjen om kvelden den [[8. september]]. I løpet av den påfølgende morgen hadde hans hær krysset elven på flere steder. Den ledende delen av hæren, divisjonen til hans egne sønner [[Edmund Howard]] og [[Thomas Howard, 3. hertug av Norfolk|Thomas Howard]] og det meste av artilleriet, krysset ved [[Twizel Bridge]], mens de øvrige, bestående av troppene til Surrey selv, Dacre og [[Edward Stanley, 1. baron Mounteagle|Edward Stanley]], ved [[Milford Ford]] i nærheten. Deretter marsjerte de sørover mot [[Branxton Hill]].