Redigerer Slaget om Ryssby (avsnitt)

==Slaget==
Den 20. august brøt Christian IV opp med den danske hæren på over åtte tusen mann som marsjerte langs strandveien med de danske rofartøyer på sjøsiden. I løpet av dagmarsjen var det flere sammenstøter mellom danskene og flere rekognoseringsavdelinger. Fremstøtet mot Ryssby som var mellom kysten og skogkledte landskap med klipper, ble vanskelig fordi svenskene lagt seg flere ganger til overfall på de danske styrkene. Ved 21. august nådde danskene Ryssby der de straks reist en leir med forskansninger. Under arbeidet kom det til kamp med de svenske forposter gjennom denne dagen. Slaget som tok seg opp, ble et uvanlig slag der danskene kastet opp brystvern, jordverk og lagt fram deres artilleri.

22. august så harde kamper mellom de to hærer fra hver sin leir som rettet deres artilleri mot hverandre, det ble foretatt mindre svenske utfall for å hindret danskene fra å grave seg nærmere skansene på Ryssby. Karl IX våget ikke å gå til angrep med sin hær av frykt for at det var dette Christian IV ønsket, avslo tilbud fra den danske siden om å rykte ut i slagorden på åpen lend. Ved aften hadde den danske leiren vært flyttet nærmere skansene.

Om morgen den 23. august 1611 stillet danskene opp deres hær i slagorden foran de svenske forsvarsverker som bare hadde et brystvern på 1,5 meter høyde så danskene kunne på nær hold se inn i leiren bak skansene. Hva som hendte den dagen er ikke klart, men danskene skulle ha løpe storm flere ganger uten å ha klart å ta seg over brystvernet og løpegraver. Etter andre kilder skulle det kun ha kommet til et «passende sammenstøt» uten å ha løpet storm mot de svenske forsvarsverker. Christian IV hadde vært midt i stridighetene der han tok til fange en livlandsk adelsmann etter å skutt hans hest med en lang bøsse.

Da kampene dør ut, hadde danskene blitt slått tilbake med betydelig tap etter tre dager med mange trefninger og sammenstøter. Omgivelsene på flere mil omkrets fra Kalmar var så utplyndret for levnetsmidler etter flere måneder at den danske hæren måtte ha forsyninger med proviant overført til dem med den dansk-norske fellesflåten. Dessuten var det stor misnøye blant troppene som kunne ikke får plyndringsgods eller sold i et allerede krigsherjet land med en nedbrent by. Christian IV hadde innsett at en beleiring måtte til mot skansene på Ryssby, det hadde han ikke forsyninger for en slik anledning.