Redigerer Skottland (avsnitt)

=== Tidlig historie ===
[[Fil:Orkney Skara Brae.jpg|thumb|Utgravning av fortidsminnet Skara Brae, Orknøyene]]
Den første skriftlige referansen til Skottland var i 320 f.Kr. av den [[Antikkens Hellas|greske]] sjømannen [[Pytheas fra Massalia]], som kalte nordspissen av Skottland for ''Orcas'', kilden til navnet på Orknøyene.<ref>Forsyth (2005), s.  10</ref>  I løpet av det første årtusen f.Kr. endret samfunnet seg dramatisk til en høvdingmodell, ettersom konsolidering av bosetting førte til konsentrasjon av rikdom og underjordiske lagerrom med overskuddsmat.<ref>Forsyth (2005), s.  11</ref>

[[Romersk Britannia|Den romerske erobring av Britannia]] ble aldri komplett da det meste av dagens Skottland aldri ble brak inn under romersk politisk kontroll.<ref name="Richmond"> Richmond, Ian Archibaldet al. (2012): [https://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780199545568.001.0001/acref-9780199545568-e-1258 «Caledonia»], ''Oxford Classical Dictionary'' (4. utg. online.), doi:[[doi:10.1093/acref/9780199545568.001.0001|10.1093/acref/9780199545568.001.0001]], ISBN 9780199545568</ref> Den første romerske inngrepet i Skottland skjedde i 79 e.Kr., da den romerske hærføreren [[Gnaeus Julius Agricola|Agricola]] invaderte Skottland; han beseiret en kaledonsk hær i [[slaget ved Mons Graupius]] i 83 e.Kr.<ref name="Forsyth_12">Forsyth (2005), s.  12</ref> Etter den romerske seieren ble romerske [[festning]]sverker kortvarig opprettet langs høydedraget [[Gask Ridge]] nær kanten av [[Det skotske høylandet]], men tre år etter slaget ble romerske hærene trukket seg tilbake til Southern Uplands.<ref>Hanson, William S. (2003): «The Roman Presence: Brief Interludes», i: Edwards, Kevin J. & Ralston, Ian B.M. (red.): ''Scotland After the Ice Age: Environment, Archeology and History, 8000 BC—AD 1000''. Edinburgh. Edinburgh University Press.</ref> Rester av romerske festninger etablert i det 1. århundre har blitt funnet så langt nord som [[Moray Firth]].<ref name="Richmond"/> Under den romerske keiseren [[Trajan]]s regjeringstid (r. 98–117), hadde romersk kontroll bortfalt til Britannia sør for en linje trukket mellom elven [[Tyne (England)|Tyne]] og [[Solway Firth]].<ref name="Millett"> Millett, Martin J. (2012): [https://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780199545568.001.0001/acref-9780199545568-e-1178 «Britain, Roman»] i: Hornblower, Simon; Spawforth, Antony; Eidinow, Esther (red.): ''The Oxford Classical Dictionary'' (4. utg. online), Oxford University Press, doi:[[doi:10.1093/acref/9780199545568.001.0001|10.1093/acref/9780199545568.001.0001]], ISBN 978-0-19-954556-8</ref> Langs denne linjen reiste Trajans etterfølger [[Hadrian]] (r. 117–138) et defensivt murverk kalt [[Hadrians mur]] i Nord-England<ref name="Forsyth_12"/>  og ''Limes Britannicus'', som romerne kalte den, ble den nordlige grensen til [[Romerriket]]].<ref> Robertson, Anne S. (1960): ''The Antonine Wall''. Glasgow Archaeological Society.</ref><ref> Keys, David (27. juni 2018): [https://www.independent.co.uk/news/uk/home-news/hand-of-god-ancient-roman-hadrians-wall-sculpture-bronze-found-latest-a8419131.html «Ancient Roman 'hand of god' discovered near Hadrian's Wall sheds light on biggest combat operation ever in UK»], ''Independent''.</ref> Den romerske innflytelsen på den sørlige delen av landet var betydelig, og de introduserte [[kristendom]]men til Skottland.<ref>Forsyth (2005), s.  13–14</ref><ref name="Houston_38"/>

[[Fil:Hadrian's wall2.jpg|thumb|En del av Hadrians mur.]]
[[Den antoninske mur]] ble bygget fra 142 etter ordre fra Hadrians etterfølger [[Antoninus Pius]] (r. 138–161), og forsvarte den romerske delen av Skottland fra barbariske (ikke-romerske) delen av øya, nord for en linje mellom [[Firth of Clyde]] og [[Firth of Forth]]. Den vellykkede romerske invasjonen av ''[[Caledonia]]'' 208–210 ble utført av keisere fra [[det severanske dynasti]] som svar at kaledonerne i 197 hadde brutt traktaten,<ref name="Richmond"/> men permanent og endelig erobring av hele Britannia ble forhindret av dødsfallet til seniorkeiseren [[Septimius Severus]] (r. 193–211) mens han var på felttog ved Eboracum ([[York]]), og kaledonerne var igjen i opprør i 210–211.<ref name="Richmond"/> Festninger som ble reist av den romerske hæren under det severanske hærtoktet ble plassert i nærheten av de som ble etablert av Agricola og og i særdeleshet mengder ved inngangen til dalene i høylandet.<ref name="Richmond"/>

For de romerske historikerne [[Tacitus]] og [[Dio Cassius]] ble det skotske høylandet og området nord for elven Forth kalt ''[[Caledonia]]''.<ref name="Richmond"/> Ifølge Dio Cassius var innbyggerne i Caledonia [[kaledoniere]] og [[Maeatae]].<ref name="Richmond"/> Andre antikke forfattere brukte adjektivet «kaledonsk» for å gjelde hvor som helst i det nordlige eller indre Storbritannia, og nevner ofte regionens mennesker og dyr, dets kalde klima, dets perler og en bemerkelsesverdig region med skogkledde høydedrag (latin: ''saltus'') som den gresk-romerske filosofen [[Klaudios Ptolemaios]] i hans verk ''Geographia'' på 100-tallet e.Kr. beskrev til å må ha vært sørvest for [[Beauly Firth]].<ref name="Richmond"/> Navnet Caledonia har sitt ekko i stedsnavnene til [[Dunkeld]], Rohallion og [[Schiehallion]].<ref name="Richmond"/>

''[[Conspiratio barbarica]]'' («barbarenes sammensvergelse») var romernes betegnelse på et felles angrep fra flere folkegrupper eller stammer mot romersk styre i Britannia på slutten av [[300-tallet]], men ble etter hvert slått tilbake av Flavius Theodosius. En av angriperne var folkegruppe kalt ''Scoti''. En virkning av dette store angrepet var opprettelsen av en ny romersk provins kalt ''Valentia'', etter den regjerende keiseren [[Valens]] (r. 364–378), som kan ha vært i Skottland på denne tiden.<ref name="Richmond"/> Romersk militærstyre ble helt trukket tilbake fra øya tidlig på [[400-tallet]], noe som resulterte i innvandring og bosetning av germanske folk fra nordlige Europa til Britannia, saksere, anglere og andre, felles betegnet som [[angelsaksere]]. Disse slo seg også ned i sørlige Skottland og resten av det østlige Britannia.<ref name="Millett"/>