Redigerer Skalle (avsnitt)

== Hodeskaller som symbol ==
[[Fil:Paul Cézanne, Pyramid of Skulls, c. 1901.jpg|thumb|right|Pyramide av skaller, [[Paul Cézanne]], ca. 1901]]
{{Utdypende|Dødningehode}}
[[Menneske]]ts hodeskalle har så langt tilbake som man kjenner, vært brukt som et [[symbol]] på [[død]]en. Avbildninger av [[dødningehode]]r, med eller uten korslagte knokler, var vanlige på [[gravstein]]er på 1600- og 1700-tallet. En egen kategori kunst, [[vanitas]]- og [[memento mori]]-motiver involverte gjerne hodeskaller av dyr og mennesker. Motivet i populærkulturen forbindes hodeskaller gjerne med [[sjørøver]]e og [[pirat]]flagg fra 1600- og 1700-tallet.<ref>{{cite journal|last1=Carr|first1=H.G.|title=PIRATE FLAGS|journal=The Mariner's Mirror|date=januar 1943|volume=29|issue=3|pages=131–134|doi=10.1080/00253359.1943.10658840}}</ref> Under [[Napoleonskrigene]] ble hodeskallemerket brukt på luene til visse [[husar]]er. Denne tradisjonen holdt seg i [[Tyskland]], og er noe av bakgrunnen for [[Totenkopf (symbol)|Totenkopf]]-merkene på de nazistiske [[Schutzstaffel|SS-avdelingenes]] luer og merker.<ref>{{cite journal|last1=Schröer|first1=M.|title=Der Totenkopf in der Öffentlichkeit|journal=Leidfaden|date=januar 2015|volume=4|issue=1|pages=78–83|doi=10.13109/leid.2015.4.1.78|url=http://www.vr-elibrary.de/doi/abs/10.13109/leid.2015.4.1.78?journalCode=leid#.V-pAvW-KQuU|accessdate=27. september 2016}}</ref> Hodeskallesymbolet brukes i dag ofte som [[piktogram]] for å merke [[gift]].

I andre kulturer har hodeskallen hatt en tilsvarende betydning, og ble særlig mye brukt i [[Mellom-Amerika|Mellom-]] og [[Sør-Amerika]] i dekorasjoner av [[Aztekere|aztekiske]] templer.

Hodeskaller av dyr har i stor grad blitt tillagt liknende symbolsk verdi, som symbol på døde dyr og særlig menneskets sier over dyr. Dyreskaller og hele [[Taksidermi|utstoppede]] dyrehoder er vanlige [[trofe]]er, og brukes ofte brukt som dekorasjoner og symboler på eierens styrke og virilitet.<ref>{{cite journal|last1=Palazy|first1=L.|last2=Bonenfant|first2=C.|last3=Gaillard|first3=J.M.|last4=Courchamp|first4=F.|title=Rarity, trophy hunting and ungulates|journal=Animal Conservation|date=februar 2012|volume=15|issue=1|pages=4–11|doi=10.1111/j.1469-1795.2011.00476.x|url=http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1469-1795.2011.00476.x/full|accessdate=27. september 2016}}</ref> En medvrikende årsak til skaller og deler av skaller (gjerne [[horn]] og [[gevir]]s) popularitet er at rettigheter til [[jakt]] og derved jaktrofeer fulgte eierskapet til jord, og bare de rikeste landeierne hadde råd til å sette av deler av eiendommen til jaktmark heller enn til dyrket mark. En samling dyreskaller eller tilsvarende jaktrofeer viser derved ikke bare eierens dyktighet som jeger, men også vedkommenes rikdom og makt.<ref>{{cite journal|last1=Palmeri|first1=F.|title=A Profusion of Dead Animals: Autocritique in Seventeenth-Century Flemish Gamepieces|journal=Journal for Early Modern Cultural Studies|date=2016|volume=16|issue=1|pages=50–77|doi=10.1353/jem.2016.0006|url=https://muse.jhu.edu/article/610530/summary|accessdate=27. september 2016}}</ref>