Redigerer Sjøfly (avsnitt)

== Spesielle forhold ved sjøflyging ==
Ved sjøflyging er det viktig at propellen har nok avstand til vannet, fordi vanndråper kan treffe de ytre delene av propellbladene med stor kraft. Ved oppstart, før man tar av, må flyet ha nok motorkraft og egnet propell som greier å trekke flyet over bølgen foran pongtongene, opp på "steppet" eller "plane" slik at flyet raskt kan akselerere til flyfart. Siden pongtongene gir en del motstand i vannet, kan det før flyet har flyfart være nyttig å løfte ene pongtongen ut av vannet med balanserorene, slik at flyets vekt er fordelt mellom vingene og en pongtong like før det tar av. En helt blank vannflate gir større motstand enn en vannflate med småbølger.

Ved landing på blanke vannflater, [[blankvannslanding]], er det vanskelig å vite hvor høyt man er over vannet. Ved innflygingen bør [[stigehastighetsmåler]]en benyttes aktivt sammen med [[Fartsmåler (luftfart)|fartsmåler]]en slik at flyet har en langsom nedstigning, og treffer vannflaten mykt.
 
Bruk av sjøfly setter ingen varige spor i terrenget. Dette reguleres likevel av [[Lov om motorferdsel i utmark]]. [[Kommune]]ne har mulighet for å gi tillatelse til sjøflyging på innlandsvassdrag. Det er derfor vanskelig å vite hvor man kan lande med sjøfly uten å undersøke med alle aktuelle kommuner. Dette gjør at nytteverdien av sjøfly er betydelig redusert i Norge. I Sverige, Canada og USA er dette fritt. Derfor er det kun en ubetydelig del av aktuelle småfly som settes på pongtonger i sommersesongen i Norge. Blant disse er fisketur til avsides vann i Sverige en fristende aktivitet.