Redigerer Sigrid Undset (avsnitt)

=== Invasjonen av Norge og flukt i 1940 ===
På grunn av sin markerte holdning mot [[Adolf Hitler|Hitler]] og [[nasjonalsosialisme|nazismen]], og sitt engasjement for [[holocaust|jødenes skjebne]], måtte hun rømme fra Norge etter invasjonsdagene i 1940. Undset var i Oslo 9. april (hun bodde på [[Bondeheimen]] som vanlig) og reiste til Lillehammer som hun forlot etter få dager (20. april) da tyske styrker nærmet seg byen. De britiske styrkene ga 20. april opp en stilling sør for Lillehammer og tyske styrker var ventet til byen i løpet av dagen. Det var frykt for at hun ville bli arrestert og myndighetene anbefalte henne forlate byen. Undset brente brev og andre potensielt farlige papirer i huset før hun reiste.<ref name=":2" /><ref name="Anderson" /> 

Nordover gjennom [[Gudbrandsdalen]] fikk hun skyss med militær lastebil. På Otta hadde NRK satt opp en provisorisk radiosender og hun holdt der en tale til det norske folk. Ifølge Gidske Anderson leste Undset og Paasche inn sine taler på plate som ble sendt med fly til Storbritannia og så kringkastet over BBC til Norge. Dette var Undsets første tale under krigen. Hun ble værende noen dager i Dovre sammen med sin venn professor [[Fredrik Paasche]] og hans familie. Hun reiste videre til et bombet og brennende [[Åndalsnes]], videre til Molde og nordover kysten med fiskeskøyten «Krysseren» (ført av Knut Huse) med kurs for Tromsø. «Krysseren» var rekvirert av den frie norske marine til å frakte proviant, soldater og krigsfanger. Båten var full av våpen, proviant og soldater da Undset gikk ombord. Blant sivile ombord var redaktøren [[Olav Scheflo]] og [[Dagmar Loe]] samt tyske flyktninger inkluder fem jødiske. Undset hadde tenkt å gå i land i Bodø, men der ble ingen sivile sluppet i land og Undset reiste sørover igjen til [[Mo i Rana]] der det er kort vei til Sverige. Fra Rana reiste hun inn i [[Sverige]] 8. mai via [[Umbukta]]. Hun var ikke kledd for å ta seg over fjellet på snøføre og hun var tungfør og ikke sprek. Med hjelp av lokale norske menn fra området ble hun trukket på slede over fjellet sammen med Scheflo som var invalidisert av leddgikt. Etter 14 timer i snøen kom de til bebyggelse på svensk side. Undset kom 10. mai med tog til Stockholm der hennes søster bodde.<ref name="Anderson">{{Kilde bok | forfatter = Anderson, Gidske | utgivelsesår = 1989 | tittel = Sigrid Undset | isbn = 8205184011 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013031205009 | side = }}</ref><ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022448050|tittel=Sigrid Undset|forfatter=Ørjasæter, Tordis|forlag=Norges banks seddeltrykkeri|år=1999|isbn=8275531403|utgivelsessted=Norge|side=|utgivelsesår=}}</ref><ref name=":1">Strøksnes, Morten: Sol og stål. ''Dag og Tid'', 15. mai 2020.</ref> Fra Sverige reiste hun til [[USA]], hvor hun under krigen utrettelig forsvarte Norge og de allierte i en rekke artikler og foredrag.

Hun fulgte regjeringen og statsapparatet. Sammen med henne var også [[Fredrik Paasche]] og [[Olav Scheflo]] med sine familer, blant dem Scheflos datter, den senere journalisten [[Dagmar Loe]]. På veien stoppet hun på Otta og holdt en radiotale som skal ha fått Goebbels til å øyeblikkelig å forby bøkene hennes.<ref>''Dag og Tid'', 22. mai 2015, s.27.</ref> Reisen gikk gjennom Sverige og Sovjetunionen til [[Vladivostok]] og videre med båt vi Korea til Tsuruga i Japan. Undset var imponert over hvor velstelt og velfungerende alt var i Japan (inkludert det okkuperte Korea) sammenlignet med Sovjetunionen. Hun hadde studert japansk litteratur og kunst, og ble betatt da hun for første gang fikk se landet med egne øyne. Hun satte særlig pris på japansk hagekunst og perfeksjonismen i håndverk og dagligliv. Undset hadde under oppholdet i Japan vanskelig for å forstå at landet var i krig, bortsett fra at hun merket mangelen på ris og at myndighetene var brutale mot personer mistenkt for spionasje. Hun mente befolkningen var passive og hadde blitt lurt inn i militarisme og aggressiv utenrikspolitikk av makthaverne. Mens de ventet på båtskyss besøkte hun sammen med sønnen Hans [[Nara (Nara)|Nara]] og [[Kyoto]], og skrev livaktige skildringer av det hun opplevde. Hun reiste med tog til [[Kobe]] og videre til båt via [[Honolulu]] til [[San Francisco]] (der hun ankom 26. august 1940). Etter noen dager i California reiste hun og sønnen Hans til New York med tog. Det hadde da gått fem måneder siden hun flyktet fra hjembyen Lillehammer.<ref name=":0">Strøksnes, Morten: Siste stopp Brooklyn. ''Dag og Tid'', 22. mai 2020.</ref><ref name=":1" />

Sønnen Anders Castus Svarstad falt ved [[Kampene i Gausdal]] ved [[Segalstad bru]] 27. april 1940.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1951 | tittel = Våre falne | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042900069 | side =272 }}
</ref>