Redigerer
Shackleton–Rowett-ekspedisjonen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Forberedelser == === Formål === [[Fil:South - the story of Shackleton's last expedition, 1914-1917 - The Leader (cropped).jpg|thumb|upright|Ekspedisjonslederen [[Ernest Shackleton]] {{byline|Frank Hurley}}]] Allerede før det oppsto problemer med den kanadiske støtten vurderte Shackleton en ekspedisjon til Antarktis som et mulig alternativ til Beauforthavet. Ifølge [[Hugh Robert Mill]], bibliotekar i Royal Geographical Society, snakket Shackleton allerede i mars 1920 om to mulige løsninger – utforskning av Beauforthavet, eller «en oseanografisk ekspedisjon med hensikt å besøke alle de mindre kjente øyene i Sør-Atlanteren og det sørlige Stillehavet».<ref>Mills, s. 287</ref> I juni 1921 hadde det utviklet seg til å omfatte en seilas rundt [[det antarktiske kontinent]] og kartlegging av {{nowrap|3 200 km}} ukjent kyststrekning. Leting etter «tapte» eller «feilplasserte» [[subantarktis]]ke øyer (inkludert [[Doughertyøya]], [[Tuanaki]] og [[Nimrodøyene]]),<ref>{{cite news |first=John Walker |last=Harrington |title=Shackleton's Search for Antarctic Islands of Doubt |work=The New York Times |page=68 |date=3. juli 1921 |url=http://query.nytimes.com/gst/abstract.html?res=9900E6D61739E133A25750C0A9619C946095D6CF}}</ref> søk etter utvinnbare mineralressurser og et ambisiøst vitenskapelig program inngikk også i planene.<ref name= Fisher446/> Dette inkluderte dybdemålinger rundt [[Gough Island]] for å undersøke en påstått «kontinental kobling mellom Afrika og Amerika under vann».<ref>{{cite news |title=Shackleton to Sail to Antarctic Again |work=The New York Times |page=13 |date=29. juni 1921 |url=http://query.nytimes.com/gst/abstract.html?res=9B02E2DE1731EF33A2575AC2A9609C946095D6CF }}</ref> Shackletons biograf Margery Fisher kalte planene «diffuse» og «alt for omfattende å gjennomføre for en liten gruppe menn i løpet av to år».<ref name= Fisher446>Fisher, s. 446–49</ref> Ifølge biografen [[Roland Huntford]] hadde ekspedisjonen ingen åpenbar målsetning og var «åpenbart bare improvisasjon, et påskudd [av Shackleton] for å komme seg ut».<ref name="Huntford584"/> [[Fil:JM IFS Shackleton and Rowett 4.jpg|thumb|left|upright|Ernest Shackleton (t.v.) og John Quiller Rowett om bord i «Quest»]] Fisher beskrev ekspedisjonen som «skillelinjen mellom det som har blitt kjent som den heroiske tidsalder for antarktisutforskning og maskinalderen».<ref name= Fisher446/> Shackleton kalte det en «pioner»-reise, med spesifikk referanse til flyet som ble brakt med på ekspedisjonen (det ble dog ikke tatt i bruk).<ref name= Fisher446/> Dette var faktisk bare én av de teknologiske nyvinningene som kjennetegnet ekspedisjonen – det var en overflod at tekniske hjelpemidler. Utkikkstønna i skipet var elektrisk oppvarmet, det var kjeledresser med oppvarming for dem som holdt utkikk, [[Telegrafi#Radiotelegrafi|trådløs telegraf]], og en innretning kalt odograf som kunne registrere og loggføre fartøyets rute automatisk.<ref name= Fisher446/> Fotografering fikk en framtredende plass, og «et stort og kostbart utvalg av kameraer, filmopptakere og generelt fotoutstyr ble anskaffet».<ref>Frank Wild, sitert i Mills, s. 289</ref> Blant det oseanografiske forskningsutstyret var en Lucas dypvanns-loddemaskin.<ref>Wild, s. 13</ref> Disse kostbare anskaffelsene var blitt muliggjort med støtten fra Rowett, som hadde utvidet sin opprinnelige gave i form av startkapital til å påta seg å dekke kostnadene for hele ekspedisjonen.<ref name= Leif287>Mills, s. 287–88</ref> Størrelsen på Rowetts bidrag er ikke registrert, men i et udatert prospekt for ekspedisjonen til sør hadde Shackleton anslått de totale kostnadene til rundt £100 000.<ref name= Fisher446/> Uansett totalsum ser det ut til at Rowett hadde betalt brorparten av utgiftene. Wild kunne bekjentgjøre at ekspedisjonen vendte hjem fri for utestående gjeld, noe som var unikt for antarktisekspedisjoner på den tiden.<ref>Wild (forord)</ref>{{#tag:ref|Huntford (2000, s. 592) skriver at Rowett anslo at ekspedisjonen hadde kostet ham £70 000|group=n}} Ifølge Wild ville ikke ekspedisjonen ha vært mulig uten Rowetts bidrag: «Hans generøse holdning blir mer bemerkelsesverdig ved at han visste at det ikke var noen utsikter til økonomisk avkastning, og det han gjorde var i den vitenskapelige forskningens interesse og gjennom vennskap med Shackleton».<ref name= WildRGS> {{cite journal |author= Frank Wild |title= The Voyage of the "Quest" |url= https://archive.org/details/sim_geographical-journal_1923-02_61_2/page/74 |journal= The Geographical Journal |volume= 61|page= 74 |date= februar 1923}}</ref> Hans eneste påskjønnelse var å få sitt navn inkludert i navnet på ekspedisjonen.<ref name= Leif287/> Huntford beskriver hvordan Rowett framsto som en rik forretningsmann som «skjulte en drøm om å utrette noe mer enn bare å tjene penger».<ref name= Huntford582>Huntford (2000), s. 582</ref> Rowett hadde blitt styrtrik gjennom sitt nesten-monopol på rom, og var i 1920 medgrunnlegger og hovedbidragsyter til et forskningsinstitutt innen dyreernæring i [[Aberdeen]], kjent som [[Rowett Research Institute]] (senere inngått i [[University of Aberdeen]]).<ref name=Huntford582/> Han hadde også støttet dentalforskning ved [[Middlesex Hospital]].<ref name= Huntford582/> Rowett levde ikke lenge etter ekspedisjonens hjemkomst; i 1924 tok han sitt eget liv i en alder av 50 år etter en markant nedgang i forretningsformuen.<ref>{{cite web |title = The Agricultural Association, the Development Fund, and the Origins of the Rowett Research Institute |url = http://www.bahs.org.uk/46n1a4.pdf |format = pdf |publisher = British Agricultural History Society |accessdate = 5. november 2008 |url-status = død |archiveurl = https://web.archive.org/web/20070927190046/http://www.bahs.org.uk/46n1a4.pdf |archivedate = 2007-09-27 |tittel = Arkivert kopi |besøksdato = 2008-11-05 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20070927190046/http://www.bahs.org.uk/46n1a4.pdf |arkivdato = 2007-09-27 |url-status = død }} {{Kilde www |url=http://www.bahs.org.uk/46n1a4.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-02-17 |arkiv-dato=2007-09-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070927190046/http://www.bahs.org.uk/46n1a4.pdf |url-status=yes }} Fotnote, s. 60</ref> {{-}} === Ekspedisjonsskip=== {{utdypende artikkel|DS «Quest»}} [[Fil:Shackleton's Ship Quest 1921.JPG|thumb|upright|«Quest» passerer [[Tower Bridge]] i London]] I mars 1921 døpte Shackleton sitt ekspedisjonsfartøy «Quest».<ref name=Huntford584>Huntford (2000), s. 584–85</ref> Det var ei lita skute, 125 tonn ifølge Huntford, med seil og hjelpemaskineri som angivelig skulle gi henne en toppfart på åtte [[knop (enhet)|knop]]. I virkeligheten gjorde hun imidlertid sjelden mer enn 5,5 knop.<ref name= Fisher460>Fisher, s. 459–61</ref> Huntford beskriver henne som [[Baug|«rettbauget»]], med en merkelig [[råseil|firkantet rigg]], og med en tendens til å rulle i kraftig sjø.<ref name= Huntford584/> Fisher rapporterer at hun ble bygget i 1917, veide 204 tonn og hadde et stort, vidt dekk.<ref name= Fisher460/>{{#tag:ref|Forskjellen i tallene oppgitt av Huntford og Fisher kan skyldes forskjellen mellom tonnasje (volum) og deplasement (vekt).|group=n}} Selv om hun var moderne utstyrt, blant annet med elektrisk lys i lugarene,<ref>Huntford (2002), s. 259</ref> var hun lite egnet til lange sjøreiser. Shackleton noterte den første seilingsdagen at de på ingen måte kunne møte selv det minste uvær med ro.<ref name = Mills287>Mills, s. 287–90</ref> Leif Mills hevder i sin biografi om Frank Wild at dersom skipet hadde blitt ført til Beauforthavet slik den opprinnelige planen var, ville hun sannsynligvis ha blitt knust i den arktiske pakkisen.<ref name= Mills287/> På reisen sørover ble hun stadig påført skader, og det var nødvendig med reparasjoner i alle havner de anløp.<ref name= Huntford584/> === Personell === Avisen ''[[The Times]]'' hadde rapportert at Shackleton planla å ta med et dusin menn til Arktis, «først og fremst de som hadde deltatt på hans tidligere ekspedisjoner».<ref name= Fisher442/> Faktum var at «Quest» seilte fra London sørover med 20 mann, hvorav åtte var tidligere «Endurance»-kamerater og en annen, James Dell, var en veteran fra Discovery-ekspedisjonen 20 år tidligere.<ref>Fisher, s. 464</ref> Noen fra «Endurance»-besetningen hadde ikke fått full betaling fra den forrige ekspedisjonen, men var forberedt på å slutte seg til Shackleton igjen av personlig lojalitet.<ref name= Huntford584>Huntford (2000), s. 584–85</ref>{{#tag:ref|Shackleton hadde kommet på kant med sin gamle venn [[Ernest Joyce]] på grunn av pengene han mente å ha krav på, og ble ikke invitert til å delta på ekspedisjonen.<ref>Tyler-Lewis, s. 256–57</ref>|group=n}} [[Fil:FrankWild.png|thumb|upright|left|[[Frank Wild]], ekspedisjonens nestkommanderende]] Frank Wild deltok på sin fjerde ekspedisjon med Shackleton, og fylte rollen som nestkommanderende slik han også hadde gjort på Endurance-ekspedisjonen. [[Frank Worsley]], kaptein på «Endurance», ble kaptein på «Quest». De andre tidligere kolleger var de to legene, [[Alexander Macklin]] og [[James McIlroy]], meteorologen [[Leonard Hussey]], teknikeren Alfred Kerr, sjømannen Tom McLeod og kokken Charles Green.<ref name= Huntford584/> Shackleton hadde regnet med at [[Tom Crean]] ville melde seg til tjeneste og hadde utpekt ham til rollen som «ansvarlig for båter».<ref name= Smith308/> Crean hadde imidlertid tatt avskjed fra marinen for å etablere seg med familie i [[Kerry (grevskap)|Kerry]], og hadde avslått Shackletons invitasjon.<ref name= Smith308>Smith, s. 308</ref> Av nykommerne var den newzealandfødte [[Royal Air Force]]-piloten [[Roderick Carr]] hyret inn for å operere ekspedisjonens fly, en [[Avro Baby]] modifisert til sjøfly med en 80-hesters motor.<ref>Riffenburgh, s. 892</ref><ref>Verdon-Roe, s. 258</ref> Han hadde møtt Shackleton i Nord-Russland, og hadde nylig tjenestegjort som [[stabssjef]] i [[Litauen]]s flyvåpen.{{#tag:ref|Carr hadde senere en fremragende karriere i Royal Air Force, der han steg til [[generalløytnant|flymarskalks]] grad og ble neststabssjef (luft) ved hovedkvarteret for de allierte styrkene i Europa ([[SHAEF]]) i 1945.<ref>Fisher, s. 489</ref>|group=n}} Flyet ble imidlertid ikke benyttet i løpet av ekspedisjonen på grunn av noen deler som manglet, og Carr ble derfor satt til å hjelpe til med det vitenskapelige arbeidet.<ref name= Fisher451>Fisher, s. 451–53</ref> I den vitenskapelige staben inngikk den australske biologen [[George Hubert Wilkins|Hubert Wilkins]], som hadde erfaring fra Arktis, og den kanadiske geologen [[George Vibert Douglas]], som opprinnelig hadde meldt seg på den avlyste ekspedisjonen til Beauforthavet.<ref name= Fisher451/> De nye medlemmene som fanget størst offentlig oppmerksomhet var to medlemmer av guttespeiderbevegelsen, Norman Mooney og [[James Marr]]. Som et resultat av publisitet organisert av ''[[Daily Mail]]'' hadde disse to blitt valgt ut til å delta på ekspedisjonen blant omkring 1700 speidere som hadde søkt om å få være med.<ref>Fisher, s. 454</ref> Mooney, som var fra [[Orknøyene]], falt snart fra. Han forlot skipet i [[Madeira]] etter å ha slitt med kronisk sjøsyke.<ref name= Wild32>Wild, s. 32</ref> Marr, en 18-åring fra [[Aberdeen]], forble med ekspedisjonen hele tiden, og Shackleton og Wild bifalt ham for måten han gjennomførte sine pålagte oppgaver.<ref name= Wild32/> {{-}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon