Redigerer Seter (avsnitt)

== Omfang og utbredelse ==
På 1800-tallet var det omkring 50.000 støler i drift i Norge, og de fleste gårder/grender hadde en eller flere støler og deler av folket på bygdene tilbragte sommeren på stølen sammen med buskapen. I Vang og Øystre Slidre var det vanlig å ha melkekyr på setra 10-12 uker fra [[jonsok]]. I deler av landet ble mesteparten av vinterfôret hentet fra setermarken. Det ble også sanket ris, løv, lav, mose, [[lyng]] og [[rognebær]] i marken. Der det i dag er skogdekte lier og dalsøkk kunne det på 1800-tallet være store treløse flater på grunn av beiting og slått. I dag er det omkring 1.200 støler i drift.<ref>Sickel, Hanne og Ellen Svalheim: ''Seterlandskapet - der fjell og skog møtes. Historikk, betydning, skjøtselsråd.'' Oslo: Sabima, 2010</ref> I 1907 ble det gjennomført en setertelling i Norge. Da var det over 10.000 setrer i [[Sogn og Fjordane]] alene, knapt ¼ av setertallet i land. I 1939 ble ⅓ av melken i Nordfjord produsert på setrene.<ref name="Tvinnereim" /> Bare i [[Valdres]] var det på 1940-tallet 4.000 støler i drift. I 2013 leverte 199 støler melk til meieriet.<ref>''Dag og Tid'', 5. september 2014, s.24.</ref>